37@37

Utstillingsinfo

Periode06.09.13 - 08.09.13
StedStudio A7, Akersgata 7, Oslo

PRESSEMELDING:

Dette er ikke Greatest Hits. Det er mer som om man setter iTunes eller iPod'en på random, så dukker det opp en del fint, en del festlig, noe dårlig man skipper forbi, og innimellom noe sølv man stopper og hører på, eller ser på i dette tilfellet. Så tenker man okei, det kan jeg vise.
Hvorfor 37? Eller hvorfor Thirtyseven at Thirtyseven? Det var, det er, en idé, og som med alle idéer man får, så gjennomfører man det eller ikke. Noen idéer endres og blir til noe annet. Noen ligger der på papiret, i en liten rød bok som man ser på fra tid til annen, og det er flere slike bøker. Og man plukker det opp og gjennomfører noe man har skriblet ned, en tegning med strekmennesker. Som når jeg fotograferer Inger Reidun Olsen gående, dansende, over et fotgjengerfelt på Tøyen, og jeg står oppe på Galleri GAD, og det blir en uvanlig vinkel, og det blir en hit. En slags hit.
I dette tilfellet husker jeg en utstilling på Fotogalleriet som het Thirty before Thirty eller liknende, og så vidt jeg husker var det Jonas Ekeberg. Jeg lar vær å google det. Jonas Ekeberg som jeg fotograferte i en sammenheng i Bergen for Klassekampen rundt årtusenskiftet, jobbet han for Riksutstillinger mon tro? Han pekte i kamerat med en drill, selvsikker. Jeg registrerte. Klikk. Klikk. Mange år senere ringer han meg og lurer på om jeg har et bilde av Monica Winthers performance på det nå legendariske galleriet TAFKAG, det har jeg, men tatt med et lite kompakt digitalkamera, og det funker ikke til en utstilling på Preus. Heldigvis har jeg fotografert henne da hun har en performance utenfor det nå nedlagte Galleri Rekord, den 13/4-2007, jeg husker datoen fordi det er den samme kvelden jeg møtte hun som nå er mor til mine to barn for første gang. Fredag den 13de faktisk. I det samme Galleri Rekord fotografer jeg Ingvild Langgård, med min jakke på, langt inn i et rom, inn i mørket, lyset faller, men jeg hadde lært meg å eksponere, endelig lært meg å ta kontroll, og dette sammenfallt med en gjenoppdagelse av sorthvittfotografiet, og jeg ville lage en utstilling som het The Discovery of Dark Matter fordi på denne tiden var det mye snakk om den mørke materien i Universet. Jeg hadde funnet min materie, og den var sorthvitt og film og kjemi og jeg hadde blitt med i dette kollektivet hvor vi hadde mørkerom bak studio og der skal jeg stå og fremkalle film og kopiere bilder til langt på natt mange, mange netter og jeg har en nyfødt baby hjemme og jeg er et sted midt imellom det som var og det som nå er, og det som nå er, det er fordi jeg var der.

Om du forstår?

Kåre Conradi lithprint

Marius Hauge

Uten Tittel

Marius Hauge