<h5> Av Raymond Alv Kristiansen Egge, (raymonde@stud.rmkh.com) </h5>
Personlige helgener
Innerst i lokalet henger korset i form av maleriet Kurt. Det er en Kurt jeg ikke drar kjensel på, men jeg kjenner igjen korset som er malt over ham. Jeg drar også kjensel på mange av de andre fjesene som henger rundt meg i dette rommet.
Det er som om alle helgenene fra en viss periode av popphistorien er samlet for tilbedelse. Det er de bemerkelsesverdige og toneangivende personene i Askelands eget liv vi er vitne til. Forfattere som Kerouac, Ginsberg, Burroughs og Bukowski. Artister som Dylan, Nina Hagen, Kurt Coubain og andre kunstnere med Warhol og Basquiat er med i ringen. Innimellom disse portrettene av det jeg velger å kalle helgener finner vi kunstneren selv og hennes nærmeste familie.
Men det er ikke nye bilder av disse personene. Bildene portrettene er basert på er malt etter er velkjente fotografier. De aller fleste så kjente fotografier at de har gått fra å være vanlige portretter til å representere de portretterte selv.
På samme måte som ikonmaleriene i den katolske kirken skal representere helgenene og helligheten. Derfor altså den sakrale følelsen når man kommer inn i utstillingslokalet. Det er ikonmalerier vi ser og føler på.
Ive been down so god damn long, that it seems like up to me
De idolene vi i dag dyrker finner vi i popkulturen. Tenk deg et tenåringsrom fullstappet med fotografiske portretter av helter fra film, musikk og litteratur. Jeg hadde selv Coubain på veggen, og dyrkningsritualet manifesterte seg i høy musikk fra stereoen, og vill luftgitar med samstemte desperate rop.
En annen av Askelands portretterte jeg har et sterkt forhold til er Jim Morrison. Portrettet er hentet fra perioden rundt albumet La Woman; hvor Morrison er så nedbrutt etter den usannsynlige iveren etter å finne det ypperste hva livet kan tilby av Sex, Drugs & RocknRoll. Det er denne iveren etter det kompromissløse livet som danner grunnlaget for utvelgelsen av personene.
Fotografen; vår tids ikonmaler
I Askelands bilder blir fotografiene redusert til det ytterst nødvendige for at gjenkjennelsen skal være tilstede. Fotografiene har gått inn i vår visuelle grunnforståelse og de avbildede personene har jobbet med fotografer som klarer å formidle den ekstreme tilstedeværelsen disse menneskene har eller har hatt.
Bildet og spesielt fotografiet formidler disse menneskene på en meget sterk og overbevisende måte. Det faller derfor naturlig at hun griper til fotografiet for å formidle disse menneskene. Ikke for enkelhets skyld, men fordi de på en så klar og tydelig måte representerer dem at hun kan selv stå friere i sin videreformidling av nærværet hun har følt ved disse personene.
Det åpner seg et vell av muligheter for å tilnærme seg disse portrettene. Nærværet er bevart fra den opprinnelige portrettsituasjonen gjennom utallige repetisjoner av fotografiet over i Askelands nye tolkninger av dem, og med sitt personlige engasjement for disse personene.
Dette er Askelands interaksjon med ikonene og helgenene selv. Helgener for den totale og fullstendig tilfredsstillelsen av livslyst.
Personlige helgener
Innerst i lokalet henger korset i form av maleriet Kurt. Det er en Kurt jeg ikke drar kjensel på, men jeg kjenner igjen korset som er malt over ham. Jeg drar også kjensel på mange av de andre fjesene som henger rundt meg i dette rommet.
Det er som om alle helgenene fra en viss periode av popphistorien er samlet for tilbedelse. Det er de bemerkelsesverdige og toneangivende personene i Askelands eget liv vi er vitne til. Forfattere som Kerouac, Ginsberg, Burroughs og Bukowski. Artister som Dylan, Nina Hagen, Kurt Coubain og andre kunstnere med Warhol og Basquiat er med i ringen. Innimellom disse portrettene av det jeg velger å kalle helgener finner vi kunstneren selv og hennes nærmeste familie.
Men det er ikke nye bilder av disse personene. Bildene portrettene er basert på er malt etter er velkjente fotografier. De aller fleste så kjente fotografier at de har gått fra å være vanlige portretter til å representere de portretterte selv.
På samme måte som ikonmaleriene i den katolske kirken skal representere helgenene og helligheten. Derfor altså den sakrale følelsen når man kommer inn i utstillingslokalet. Det er ikonmalerier vi ser og føler på.
Ive been down so god damn long, that it seems like up to me
De idolene vi i dag dyrker finner vi i popkulturen. Tenk deg et tenåringsrom fullstappet med fotografiske portretter av helter fra film, musikk og litteratur. Jeg hadde selv Coubain på veggen, og dyrkningsritualet manifesterte seg i høy musikk fra stereoen, og vill luftgitar med samstemte desperate rop.
En annen av Askelands portretterte jeg har et sterkt forhold til er Jim Morrison. Portrettet er hentet fra perioden rundt albumet La Woman; hvor Morrison er så nedbrutt etter den usannsynlige iveren etter å finne det ypperste hva livet kan tilby av Sex, Drugs & RocknRoll. Det er denne iveren etter det kompromissløse livet som danner grunnlaget for utvelgelsen av personene.
Fotografen; vår tids ikonmaler
I Askelands bilder blir fotografiene redusert til det ytterst nødvendige for at gjenkjennelsen skal være tilstede. Fotografiene har gått inn i vår visuelle grunnforståelse og de avbildede personene har jobbet med fotografer som klarer å formidle den ekstreme tilstedeværelsen disse menneskene har eller har hatt.
Bildet og spesielt fotografiet formidler disse menneskene på en meget sterk og overbevisende måte. Det faller derfor naturlig at hun griper til fotografiet for å formidle disse menneskene. Ikke for enkelhets skyld, men fordi de på en så klar og tydelig måte representerer dem at hun kan selv stå friere i sin videreformidling av nærværet hun har følt ved disse personene.
Det åpner seg et vell av muligheter for å tilnærme seg disse portrettene. Nærværet er bevart fra den opprinnelige portrettsituasjonen gjennom utallige repetisjoner av fotografiet over i Askelands nye tolkninger av dem, og med sitt personlige engasjement for disse personene.
Dette er Askelands interaksjon med ikonene og helgenene selv. Helgener for den totale og fullstendig tilfredsstillelsen av livslyst.
Robert Meyer
Robert Meyer: Blomqvist kunsthandel
Mer info: