Polaroid signatur
Bildene er gjennomgående preget av den polaroide signatur: et umiddelbart, spontant og uforutsigbart uttrykk. Teknisk perfeksjonisme ikke er det som bærer arbeidenes kvalitet, eller utstillingens helhet. Den som leter med lupe etter tekniske stein i skoen vil kunne spa opp et grustak her. Kjemiflekker, slør av lys, overeksponering og undereksponering, - her finner du alt som skolepensum i pent fotografi advarer mot.
Dolven Balke har noe å fortelle, og hun velger en form der teknikken underbygger det spontane, ærlige og lekne uttrykket. Den tekniske uforutsigbarheten blir noe hun spiller med ikke mot, som for å aksentuere at livet som polaroidet er skapt av tilfeldigheter vi ikke er herre over, noen ganger i en strøm av lys og klarsyn, andre ganger i dunkelt blindgjengeri.
Gåtefullt og godt
Utstillingen utforsker stemninger i mennesker og landskap, og viser utsnitt av liv og øyeblikk vi alle kan kjenne oss igjen i. Det er poetisk og personlig og samtidig så kjent, så allmenngyldig. Og det berører. Dolven Balke inviterer oss på morsomme, rare, melankolske, hverdagssnære, vakre, romantiske, alvorlige sekunddeler. Det er subtilt og gåtefullt - og det er godt. Og om skarphet og eksponering ikke tilfredsstiller den tradisjonelle fagfotografens sjekkliste, så er komposisjonene til gjengjeld sterke og treffsikre.
Kontakt
Bildenes originale, lille format gjør at jeg må helt nært for å se hva som skjer i bildet. Det oppstår en kontakt mellom motivet og meg som betrakter, og når jeg først har kommet nært, er det lett å ville bli der. Stemningen holder meg fast , og det overraskende i motivenes variasjon forfører meg videre. Jeg blir nysgjerrig hva kommer så nå? Og det er ikke alltid godt å se. Og innimellom blir jeg beveget og rørt, og innimellom vil jeg bare le. Og innimellom gjør jeg nettopp det.
Dette skjer i meg som en reaksjon på det som beveger seg i Dolven Balkes bilder: portretter av mennesker i livet. I øyeblikket. I bevegelse. Fanget i Lofoten, på Kreta, i Oslo, London og Berlin.
Fingerspissfølt dramaturgi
Dolven Balke gir oss nydelige stemninger, - små, visuelle teaterscener som med en fingerspissfølt dramaturgi skaper en sammenhengende dialog i meg som publikummer, som gir mening og helhet. En alarmerende lydinstallasjonen og iscenesettelsen av et venterom på et legekontor er også en del av utstillingen. Dette understøtter tanken om at vi her er tatt med på en øyeblikksreise i ulike menneskers liv, og er sånn sett en relevant nok kommentar til bildene, med undertekster av den eksistensielle polariteten mellom liv og død mellom før og etter, og det lange mellomrommet i et liv som er ventetiden, levetiden, samtiden, fortiden og fremtiden.
Maria Lundberg
http://www.gallerifimbul.no/
Bildene er gjennomgående preget av den polaroide signatur: et umiddelbart, spontant og uforutsigbart uttrykk. Teknisk perfeksjonisme ikke er det som bærer arbeidenes kvalitet, eller utstillingens helhet. Den som leter med lupe etter tekniske stein i skoen vil kunne spa opp et grustak her. Kjemiflekker, slør av lys, overeksponering og undereksponering, - her finner du alt som skolepensum i pent fotografi advarer mot.
Dolven Balke har noe å fortelle, og hun velger en form der teknikken underbygger det spontane, ærlige og lekne uttrykket. Den tekniske uforutsigbarheten blir noe hun spiller med ikke mot, som for å aksentuere at livet som polaroidet er skapt av tilfeldigheter vi ikke er herre over, noen ganger i en strøm av lys og klarsyn, andre ganger i dunkelt blindgjengeri.
Gåtefullt og godt
Utstillingen utforsker stemninger i mennesker og landskap, og viser utsnitt av liv og øyeblikk vi alle kan kjenne oss igjen i. Det er poetisk og personlig og samtidig så kjent, så allmenngyldig. Og det berører. Dolven Balke inviterer oss på morsomme, rare, melankolske, hverdagssnære, vakre, romantiske, alvorlige sekunddeler. Det er subtilt og gåtefullt - og det er godt. Og om skarphet og eksponering ikke tilfredsstiller den tradisjonelle fagfotografens sjekkliste, så er komposisjonene til gjengjeld sterke og treffsikre.
Kontakt
Bildenes originale, lille format gjør at jeg må helt nært for å se hva som skjer i bildet. Det oppstår en kontakt mellom motivet og meg som betrakter, og når jeg først har kommet nært, er det lett å ville bli der. Stemningen holder meg fast , og det overraskende i motivenes variasjon forfører meg videre. Jeg blir nysgjerrig hva kommer så nå? Og det er ikke alltid godt å se. Og innimellom blir jeg beveget og rørt, og innimellom vil jeg bare le. Og innimellom gjør jeg nettopp det.
Dette skjer i meg som en reaksjon på det som beveger seg i Dolven Balkes bilder: portretter av mennesker i livet. I øyeblikket. I bevegelse. Fanget i Lofoten, på Kreta, i Oslo, London og Berlin.
Fingerspissfølt dramaturgi
Dolven Balke gir oss nydelige stemninger, - små, visuelle teaterscener som med en fingerspissfølt dramaturgi skaper en sammenhengende dialog i meg som publikummer, som gir mening og helhet. En alarmerende lydinstallasjonen og iscenesettelsen av et venterom på et legekontor er også en del av utstillingen. Dette understøtter tanken om at vi her er tatt med på en øyeblikksreise i ulike menneskers liv, og er sånn sett en relevant nok kommentar til bildene, med undertekster av den eksistensielle polariteten mellom liv og død mellom før og etter, og det lange mellomrommet i et liv som er ventetiden, levetiden, samtiden, fortiden og fremtiden.
Maria Lundberg
http://www.gallerifimbul.no/
Poolside
Thora Dolven Balke
Galleri Fimbuls interiør er klinisk for anledningen.
Robert Meyer