Magnar Fjørtoft: foto

Magnar Fjørtoft (Ulsteinvik-Tingvoll), har samlet en serie fotografier av fraflyttede lokale områder i regionen. Arbeidet hans beskriver hvordan vi beskytter oss fra innsyn på våre bosteder, både konkret og følelsesmessig. Til tross for denne beskyttelsen har vi en opplevelse av å kjenne den utenforliggende verden.

En del av bildene rører også ved det vakuumet som oppstår når dagliglivet forsvinner fra utkantstedene, noe som senere er erstattet delvis med den vaklende tilstedeværelsen som et feriested kan tilby.

I denne utstillingen åpner Magnar Fjørtoft for hverdagens flertydighet, og med både humor og tvisyn setter han sider ved virkeligheten på spissen. Ved å plukke ut enkeltelementer fra verden rundt seg viser han oss ikke noe egentlig nytt, men presenterer fenomenene på en måte som både forbauser og vekker oss.

Første inntrykk reiser naturligvis spørsmålet om han har 'jukset', manipulert bildene som den dyktige digitalfotografen har jo er. Men disse bildene handler ikke om digital manipulasjon slik vi bruker begrepet. De handler derimot om den visuelle manipulasjonen som fotografier alltid innebærer: Valg av tid, sted, utsnitt og sammenheng. På den måten viser ikke bildene oss noe nytt vi ikke kunne se med egen øyne - men Magnar Fjørtofts evne til å betrakte, reflektere og bringe oss overraskende sammenhenger er tidvis ny - og inspirerende. Her er rom for både undring og forundring.

Tingvoll kunsthall
er et pilotprosjekt med en varighet på seks måneder, som åpner et rom for visning av tverrfaglige og tverrmediale samtidskunstprosjekter ute i distriktet. Kunstnerne som er invitert er hovedsakelig bosatt i Møre og Romsdal. Her kan de teste ut sine arbeider fram til åpningen av kollektivutstillingen Arrivals/Departures, ved Kunstnersenteret i Molde, januar 2008.

Kunsthallens beliggenhet bestemmer nødvendigvis temaet som utstillingene diskuterer: utkanten som kulturelt fenomen. Selve grunnideen for dette prosjektet springer ut fra opplevelsen av distriktet som et geopolitisk og kulturelt område i konstant friksjon med et mektig sentrum. Mens periferien alltid er underordnet sitt motstykke, underordnes sentrene i sin tur hver gang stadig større sentre. I et slikt landskap kan man føle seg hvileløs, hele tiden på vei til eller fra noe og denne tilstanden er symptomet på noe i stadig forandring hvor grensene mellom det lokale og globale blir diffuse.

Utstillingen henger til lørdag 25. august