Et snev av 80 millioner

Norsk kulturhistorisk arv består i stor grad av fotografier, som flere ganger om dagen gjennom hele livet eksponerer seg for oss, i ulike former og funksjoner. Bilder er og blir viktigheten selv og har stor makt i samfunnet vårt, både på godt og vondt kan man si.
Spennende er det derfor å bli eksponert for bildeseriene på Preus, som representerer et ørlite utvalg av de cirka 80 millioner bildene som antas å være produsert innen privat og offentlig foto fra 1850-tallet og til nå her til lands i utstillingen og bokutgivelsen 80 millioner bilder – Norsk Kulturhistorisk fotografi 1855-2005.

150 år er muligens bare ett lite sekund i den store historieboka, men det er likevel en periode hvor landet vårt har gjennomgått vanvittige endringer. Industrialisering, teknologiutvikling og kulturelle sprang har side om side med den sprutende oljen tatt Norge fra å være en fattig fiske- og landbruksnasjon til å bli et av de aller rikeste landene i verden. Bildene har vært med på hele denne ferden, og har definitivt hjulpet dagens levende til å forstå hva Norge en gang var, og til slutt ble.

Intensjonen med denne utstillingen lyser ut over Horten og resten av landet. Trivialiteter som byprospekter, forbryterbilder, pressebilder, reklamebilder og til og med klassiske skolebilder utgjør hoveddelen av bildematerialet. Dette er bilder vi ser hele tiden, overalt. De kan være uglamorøse, men også ytterst nødvendige og er på mange måter bærebjelken i en moderne kommunikasjon med alt som foregår rundt oss. Men de er ofte bildene som fort går i glemmeboken nettopp fordi de er så vanlige for oss. Derfor er utstillingen og ikke minst bokutgivelsen som en hyllest og regne til disse fotografiene som omgir oss til enhver tid.

For hvor ofte kan vi beskue gamle skolebilder fra Helgelandskysten på en utstillingsvegg ved et prominent lokale her til lands? Det er både humorstisk, men også essensielt. Alle har vel disse bildene liggende et sted? Like herlig er det å konstatere at man med tydelighet kan bevitne en stor utvikling hva komposisjon og kresenhet angår. Fotografen fikk i det minste ungene til å smile. Hva så med de sterke medisinerbildene fra Lepramuseet i Bergen? Portrettene tilhørende pasientkortene viser leprapasientenes blikk med nærhet og inngåenhet som makter å tiltrekke beskueren som magneten. Enkelte av de kan nesten bringe tankene mot Sebastiao Salgados portretter av funksjonshemmede og krigsskadde. En nøkkelserie ved utstillingen er også de fantastiske og barske portrettene av folket fra Lappernes Land, fotografert av Sophus Tromholt på 1880 tallet. All kraften som finnes i kroppene hos samene viser seg i disse portrettene. En strålende presentasjon av individene i samesamfunnet på denne tiden, og en viktig respekt skjenket folket fra Nord. Disse bildene fremhever et folk som lenge har hatt status som minoritet her til lands, og presenterer individene i samesamfunnet på en sjeldent respektfull måte

Dette er beviser på den enorme variasjonen man blir viet på utstillingen hos Preus museum. Men også de viktigste fotografene i fotohistorien er representert på festen. Navn som Marcus Selmer, Anders Beer Wilse, Knud Knudsen, Johan Brun og Axel Lindahl har fått god boltringsplass. Wilses og Knudsens klassiske motiver skiller seg fortsatt ut som noe av det sterkeste som er levert innen norsk fotografi noen gang, og gir utstillingen og bokutgivelsen et solid alibi som en av kvalitet og ikke bare nostalgisk munterhet.

Velger du å besøke utstillingen vil du få et litt begrenset utvalg av de bildene som er plukket ut. Plassmangel kan være en medvirkende årsak. Planlagt fristelse til å kjøpe boka kan være en annen. For leser du boka får du hele pakken, med følgetekst, historier og fakta om de ulike seriene som er inkludert. Det er både lærerikt og morsom lesning, som med bildene gir konseptet en enda sterkere kraft.

Dette er en viktig begivenhet for norsk fotografi.

__________________________________

Mer info:
http://www.preusmuseum.no/norsk/utstill_navaeende_more.ph...5_0_57_0_C