Samtale med Per Christian Brown i Berlin

Vi spør først om han kan gi en kort introduksjon av seg selv som kunstner.

- Jeg begynte med maleri. Da jeg begynnte på Kunstakademiet i '95 var det fortsatt det magiske innen kunsten. Maleriet har fungert som en basis for meg også etter at jeg begynnte å jobbe med fotografi. Det som er fint med denne arbeidsformen er at man jobber med ett arbeid veldig lenge, noe som er annerledes enn å ta et fotografisk snapshot for eksempel. Det at jeg har en malerisk prosess i bunnen som bygger opp mot noe, har påvirket mine fotografiske verk fordi jeg jobber med iscensettelser som krever mye forarbeid.

Når ble du først interessert i fotografi?
- Jeg begynte å jobbe med foto det første året på Akademiet i '95, det var da helt nytt for meg som utrykksverkøy. På denne tiden gjorde jeg flere selvportrettserier i uken, det var nærmest som en bestettelse. Jeg har sekkevis av negativer med meg selv i alle typer kostymer. Film har også vært en viktig inspirasjon for meg, spesielt med tanke på å etablere narrative linjer i arbeidene mine.

Hvor lenge har du hatt tilhold i Berlin?
- Jeg kom hit i 2002, men bodde da også tidvis i Paris, men jeg har bodd her fast siden 2004.

Hvorfor Berlin?
- Jeg skulle egentlig bare på ferie her for å besøke en kamerat av meg. Jeg ble fasinert av størrelsen på byen, at man har såpass mye natur her og at det ikke er det samme kaoset som i Paris og London. Jeg traff siden kjæresten min og da jeg i tillegg hadde arbeidstipend fra Norge ble det naturlig å bli værende i Berlin.

Hva har du oppdaget som typisk norsk ved deg selv her i Berlin?
- Tja, man er litt høyræva av seg når man kommer fra en plass med lite folk og hvor man får mye oppmerksomhet ved å gjøre veldig lite.

Kan du snakke litt om bildene du nylig viste i forbindelse med gruppeutstillingen Synthetische Natur på D21 i Leipzig?
- De er fra 2006 og representerer ett av de første eksprimentene jeg gjorde i forhold til seksuelle fetisjer. Her vises atypiske fetisjer, ikke lær og lakk altså, men snarere mer komplekst mentale tilstander. Bildene i Synthetische Natur viser ballongfetishime og peker i en retning av en kreativ evne som bor i alle folk og som noen dyrker spesielt i forhold til seksualiteten sin. Det handler om å skape et syntetisk rom der man kan utføre spesielle fantasier.

Hvem er dine fotografiske inspirasjonskilder?
- Da må jeg plukke litt fra forskjellige tidsperioder: En av de første som begynnte å jobbe med iscenesettelser var Oscar Gustav Rejlander på 1860 tallet. Hans mytologiske tablåer har jeg vært spesielt fasinert av. Brassai kommer man ikke utenom når man jobber med fotografi, han satte en standard hva perfeksjonisme angår. Bernard Faucon som jobbet med iscensatte bilder av sin egen barndom. Philip Lorca de Corsia bør også nevnes samt den amerikanske dokumentarfotografen Weegee og da spesielt hans selvportretter. Ett av favoritt bildene mine er av ham sittende i bilen med lommelykt opp mot ansiktet, han ser ut som ett av sine egne protagonistiske objekter.

Hvor finner du inspirasjon til verkene dine?
- Overallt egentlig; musikk, litteratur, film og kunsthistorie.

Hvordan vil du biskrive din kunstneriske retning?
- Som impresjonistisk fotografi kanskje? Mitt utgangspunkt er at jeg vil fortelle en konkret historie eller formidle uttrykk som man ikke kan formidle på en annen måte enn gjennom bilder.

Hva er til dags dato ditt mest krevende prosjekt?
- Rena Leir. Dette var et stort utsmykkingsprosjekt som ble ferdig nå i år og som var i regi av utsmykkningsfondet for offentlig bygg og forsvarsbygg. Vi var 5 fotografer som hadde fått i oppdrag å skildre livet i leiren og det millitære systemet. Jeg bodde der i lange perioder for å forstå hva dette handlet om og det var utfordrende fordi jeg måtte gå inn i en totalt ukjent verden.

Hvilken rolle mener du fotografiet spiller i dagens visuelt bevisste samfunn?
- Det har spillt en større rolle tidligere og det er fordi det ikke har den samme troverdigheten lenger. Fotografiet som virkelighetsformidlende medium er ikke like viktig lenger fordi det kan manipuleres i større grad enn tidligere. Fotografiet vil likevel fortsette a være relevant fordi det kan kommunisere selv om det kan kategoriseres som iscenesatt.

Hvilke andre fotografiske sjangere enn billedkunsten interesserer deg?
- Dokumentarfotografi er interessant hvis fotografen evner å forsvinne litt. Vellykkede dokumentarprosjekter er fasinerende fordi man blir tvunget til å gå inn i en annen verden og se ting på en helt annen måte. Ellers synes jeg motefotografiet er interessant fordi det noen ganger er mer innovativt en kunstfotografiet. Det foregår en kontinuerlig kommunikasjon mellom kunst og motefotografi, og her låner man mye fra hverandre.

Hva er målsettingen din når du begynner på et nytt prosjekt?
- Realisere bildene jeg så for meg i min ideverden. Det viktigste er riktignok å formidle noe som betrakteren kan ta med seg videre. Ting skal ikke være for iscenesatt, de må også kunne fungere som et bilde på virkeligheten. Hvis ting blir for iscenesatt kunne man likegjerne gått på teater.

Nevn noe, eller noen du ønsker å fotografere, men som du enda ikke har hatt anledning til.
- Herregud for et vanskelig spørsmål! Spøkelser?

Hva er planene videre denne sommeren for deg?
- Utstilling i London, samt symposium ved Royal Academy som handler om ”Identity and Artistic Practice”. Så tilbake igjen til Berlin før jeg reiser til Norge, det gleder jeg meg til. Mot slutten av sommeren skal jeg også ha separat utstilling ved en kulturfestival i Øst-Tyskland. Det blir en slags samle utstilling med verk fra de siste årenes prosjekter.

Berlin, 20/6-2007

www.perchristianbrown.com