Skrevet av Kristoffer J. LassenUtstillingen ble en interessant kontrast til den sedvanlige natur oppfattelse fordi bildene dveler ved sivilisasjonens møte med naturen i det urbane. Isteden for en ut-i-naturen opplevele (på fiske tur eller lignende) kommer naturen her på besøk til oss i byen. Da oppleves den ikke som en velkommen adspredning lengre, men snarere et uromoment i vår urbane tilvrelse. Dette ble for eksempel spesielt tydelig i Kjersti Bergs serie av Tilflukstrom hvor naturen motsier og ironiserer vår begrepsverden. Bildene viser nettopp tilfluktsrom, men disse ser alt annent enn egnet til å søke tilflukt i ettersom naturen har satt kraftig preg på omgivelesene rundt dem (storm, flom og steinras).
Utstillings lokalet D21 er del av den nye foto og video orienterte kunstscenen i Leipzig og representerer et alternativ til den mer dominerende maleriske kunst tradisjonen her. Foreningen holder til hvor det under DDR regimet fantes en frisørsalong og lokalene har bevart noe av preget fra denne tidsepoken. Kurator Leif Magne Tangen hadde valgt ut arbeidene og vi spurte først om hans forbindelse til D21?
- Jeg startet D21 i April 2006 sammen med fotograf Michael Moser. Tanken bak dette var å tilføre kunstscenen i Leipzig ny tilstrømning av kunst, kunstnere og diskurser. Vi har så langt gjennomført fire soloutstillinger og fire gruppeutstillinger, inklusiv Synthetische Natur.
Hvordan kom utsillingen Synthetische Natur istand?
- Synthetische Natur var et resultat av at Norwegische Honorargeneralkonsulat Sachsen spurte om jeg kunne sette i stand en utstilling med norske kunstnere. På samme tid spurte f/stop, en nyoppstartet fotofestival i Leipzig, om jeg kunne kuratere en utstilling for dem.
- Jeg gikk da videre til ca. 30 norske kunstnere som jeg visste jobbet med fotografi og spurte om de kunne sende meg portføljer. Jeg hadde ingen konkrete ideer om hva utstillingen skulle være men ville benytte meg av anledningen til å nyorentere meg i det norske landskapet samt oppdatere meg på dem jeg kjente til av fra før. Når jeg gikk gjennom materialet var det en ganske klar interesse i natur for nesten alle. Dette kan være noe typisk norsk, eller det kan være noe i tiden - jeg er ikke helt sikker. Med dette som utgangspunkt var det noen som falt ut noen var ikke interessert. Av de som ble igjen hadde noen allerede eksisterende verk som jeg ønket å inkludere i utstillingen (som for eks. Per Christian Brown og Børre Sæthre). Andre var gjennom en prosess der de fikk vite mer om prosjektet og valgte å produserte nye arbeider.
Hva er ditt syn på naturen og menneskenes relasjon til den?
- Det er viktig å poengtere at ateliersamtaler med Eline Mugaas har vært essensiell for denne utstillingen. Hennes interesse for Robert Smithsons tekster og hans syn på naturen var veiledende - også Arne Næss tanker om naturen samt synet som romantikken har gitt oss på naturen er noe som fasinerer meg.
- Mitt private syn på naturen er noe mer sammensatt siden jeg vokste opp i ekstremt pittoreske omgivleser i Norge jeg har alltid nytt stor glede av tilstedeværelsen av natur i livet mitt. For eksempel er steinsorten som utgjør fjellene på Moskenesøya i Lofoten, nesten like gammel som jorda. De representerer en stabilitet som er umulig for et menneske å forstå. Samtidig relaterer jeg sterkt til beskjeden og bærekraftig høsting av naturen. Fiskeriene, småbonden og hvalfangerne ser man mindre til nå om dagen, men jeg tror disse kommer tilbake igjen. Naturen kan ikke tillate oss å opprettholde det forbruket av ressursene vi har i dag. Det globale samfunn er avhengig av et enormt forbruk og jeg ser tydelig at opprettholdelse av naturen og det moderne globale levesettet som gjensidig ekskluderende over tid. Det finnes et fint sitat i filmen The Matrix hvor Agent Smith sammenligner mennesket med virus (han definerer virus som en levende ting, noe det ikke er). Vi bruker opp alle resursene vi kommer over - det gjør viruset også.
Tyskeres fascinasjon for norsk natur er både historisk og samtidig et veldokumentert fenomen (jfr. Keiser Wilhelms hyppige sommerbesøk før første verdenskrig og dagens årlige inntog av bobiler). Hvordan tolker du Tyskeres oppfatning av norsk natur i møte med utstillingen?
- Utstillingen er ikke en tautologisk eller didaktisk utstilling. Den tvinger deg ikke til å ta stilling til virkeligheten, og rokker heller ikke ved fundamentale oppfatninger. Det er en stille og harmonisk utstilling som ganske enkelt tar for seg enkeltkunstneres interesse i naturen. Samtidig har det i stor grad vært min oppgave å klargjøre ovenfor de besøkerne hvorfor dette har med oppfatninger av naturen å gjøre.
- Det hadde vært interessant å gjøre noe liknende i Norge, men da kanskje ved å legge fokuset på utenlandske kunstnere, evnt. i dialog med noen av de som er med nå. Basert på egen reserach kan jeg fastslå at en mengde fotografiske baserte kunstere eller kunstverk kunne passet inn i en slik kontekst. En av de jeg oppdaget var Rachel Sussman (http://www.rachelsussman.com/) og hennes serie The Oldest Living Thing in The World der hun fotograferer de eldste levende trærne i verden.
Hvordan har den mer generelle responsen vært på Synthetische Natur?
- Null kritikker, noe som ikke er så overraskende siden jeg er den eneste kritikeren i Leipzig og jeg bør jo ikke skrive om meg selv. Ellers har det ikke vært opptelling av antall besøkende personer, men det har vært meget god pågang av folk i tillegg til positiv feedback fra det profesjonelle miljøet. Totalt sett har nok responsen vært preget av at utstillingen inkuderer flere kunstnere - ved gruppeutstillinger blir det mer fokus på enkeltarbeider enn på konsept, noe som helt klart er lov.
Hvordan overlever utstillingsrommet økonomisk?
- D21 overlever ved hjelp ulike former for lang og kortsiktig prosjektfinansiering, samt diverse inntekter fra årsmedlemskap, donasjoner osv.
Kan du utdype litt om fotografiets stilling på kunstscenen i Tyskland idag?
- Hmm - Tyskland er et mye større land enn Norge og selv om Leipzig er en like stor by som Oslo, er den av liten til middels størrelse her. På samme tid har fotografiet i kunstnen tradisjonelt sett en mye sterkere og mer stabil rolle enn i Norge. Her trenger vi bare vise til den såkalte Düsseldorf-skolen som dominerer kunstmarkedet for fotografi i Tyskland. I Leipzig har vi dessuten Hochschule für Grafikk und Buchkunst (HGB), en kunsthøyskole som har hatt et fotoprofessorat i over 100 år. I Norge har vi hatt et slikt proffesorat i knapt 20, og det finnes i tillegg en mye større underskog av kunstnere i Tyskland - denne er også mer regionalt orientert enn i Norge hvor Oslo er dominerende.
Hva er din største utfordring som kurator og i hvilken grad velger du politiske (korrekte) temaer?
- Den største utfordringen er å tilfredstillle kunstnerne. Ikke i den forstand at jeg gjør alt for å gjøre dem fornøyde, men snarere å sette dem inn i kontekster som er givende og som tillater dem å arbeide på en god måte.
- Når det gjelder politisk korrekte temaer er jeg ikke sikker. Jeg er ikke veldig politisk som kurator og heller ikke konvensjonell som person. Når jeg benyttet stemmeretten min for første gang i 1997 var jeg en av tre personer i min hjemkommune som brukte den på denne måten. Når det gjelder politiske utstillingstemaer har jeg vel egentlig ikke gjort noen så langt.
Er du selv samler, i så fall innen hvilke sjangre og kunstnere?
- Min rolle i kunstlivet har akkurat forandret seg betraktelig ettersom jeg har takket ja til å være direktør for det Amerikanske galleriet Pierogi som har hatt et andre stambein i Leipzig i litt over ett år nå (www.pierogi2000.com). Jeg har med andre ord gått fra å være en uavheng kurator og kritiker til å bli representant for en relativ liten gruppe kunstnere. Som kurator og kritiker var det viktig for meg å ikke samle kunst, selv om dette er et av mine persontrekk fra gammelt av jeg har samlet forskjellige ting siden jeg var liten, bøker, filmer, servietter på et tidspunkt samlet jeg tyggegummi (min mor tvang meg til å kaste dem tilslutt). Som skribent samlet jeg på ord. Det var nyttig. Uansett, i min nye rolle har jeg ingen problemer med å samle, og jo mer jeg tenker på det er det generelt ikke noe problem for kuratorer å samle, så lenge dette er transparent oversiktlig og uttalt. Min personlige interesse som samler er delvis overlappende, men ikke helt, med min kuratoriske interesse, og nesten ikke i det hele tatt med min interesse som skribent.
Hvilke kunstopplevelser har vært veiledende for deg som kurator?
1. Alt Åsmund Thorkildsen gjorde på A/F Museet.
2. Power Ekroths utstilling I could be so Luck, Lucky, Lucky, Lucky på Enkehuset i Stockholm i 2001 der hun fant to kunstnere som hadde arbeider med firkløvere. I steden for å stille disse to verkene ut valgte hun å gå i dialog med kunstnerne for å lage en helhetlig utstilling basert på felles ideer.
3. Jan Christensens kuraterte prosjekt Aphex Twin på c/o Atle Gerhardsen i 2000 der han som kurator brukte sine ferdigheter som kunstner til å danne en visuell bakgrunn for utstilleren.
4. APOCALYPSE på Royal Academy of Art i London, kuratert av Norman Rosenthal. En massiv oversikt over samtidskuntere hvor alle fikk ett rom hver.
5. Eivind Furnesvik og Jonas Ekebergs jubileumsutstilling for Fotogalleriet i 2002. En kuratorisk bragd. Isteden for å lage nok en meningsløs fotoutstilling valgte de, didaktisk nok å gjøre intervjuer med folk som var relevant for fotogallereiet i forskjellige faser, gjøre en edisjon ut av ALT av presseklipp i Fotogalleriets historie en lett arkitektonsik intervensjon som besøkende kunne sitte på, en oppgradering av den noe kjedelige museumsbenken samt et opplysende og poengtert veggessay av Ekeberg.
Utstillingen Synthetische Natur ble avholdt i perioden 19/4 til 10/6 og var deretter en del av f/stop Internationales Fotofestival Leipzig fra 20/6 til 24/6.
www.d21-leipzig.de
www.f-stop-leipzig.de
Utstillings lokalet D21 er del av den nye foto og video orienterte kunstscenen i Leipzig og representerer et alternativ til den mer dominerende maleriske kunst tradisjonen her. Foreningen holder til hvor det under DDR regimet fantes en frisørsalong og lokalene har bevart noe av preget fra denne tidsepoken. Kurator Leif Magne Tangen hadde valgt ut arbeidene og vi spurte først om hans forbindelse til D21?
- Jeg startet D21 i April 2006 sammen med fotograf Michael Moser. Tanken bak dette var å tilføre kunstscenen i Leipzig ny tilstrømning av kunst, kunstnere og diskurser. Vi har så langt gjennomført fire soloutstillinger og fire gruppeutstillinger, inklusiv Synthetische Natur.
Hvordan kom utsillingen Synthetische Natur istand?
- Synthetische Natur var et resultat av at Norwegische Honorargeneralkonsulat Sachsen spurte om jeg kunne sette i stand en utstilling med norske kunstnere. På samme tid spurte f/stop, en nyoppstartet fotofestival i Leipzig, om jeg kunne kuratere en utstilling for dem.
- Jeg gikk da videre til ca. 30 norske kunstnere som jeg visste jobbet med fotografi og spurte om de kunne sende meg portføljer. Jeg hadde ingen konkrete ideer om hva utstillingen skulle være men ville benytte meg av anledningen til å nyorentere meg i det norske landskapet samt oppdatere meg på dem jeg kjente til av fra før. Når jeg gikk gjennom materialet var det en ganske klar interesse i natur for nesten alle. Dette kan være noe typisk norsk, eller det kan være noe i tiden - jeg er ikke helt sikker. Med dette som utgangspunkt var det noen som falt ut noen var ikke interessert. Av de som ble igjen hadde noen allerede eksisterende verk som jeg ønket å inkludere i utstillingen (som for eks. Per Christian Brown og Børre Sæthre). Andre var gjennom en prosess der de fikk vite mer om prosjektet og valgte å produserte nye arbeider.
Hva er ditt syn på naturen og menneskenes relasjon til den?
- Det er viktig å poengtere at ateliersamtaler med Eline Mugaas har vært essensiell for denne utstillingen. Hennes interesse for Robert Smithsons tekster og hans syn på naturen var veiledende - også Arne Næss tanker om naturen samt synet som romantikken har gitt oss på naturen er noe som fasinerer meg.
- Mitt private syn på naturen er noe mer sammensatt siden jeg vokste opp i ekstremt pittoreske omgivleser i Norge jeg har alltid nytt stor glede av tilstedeværelsen av natur i livet mitt. For eksempel er steinsorten som utgjør fjellene på Moskenesøya i Lofoten, nesten like gammel som jorda. De representerer en stabilitet som er umulig for et menneske å forstå. Samtidig relaterer jeg sterkt til beskjeden og bærekraftig høsting av naturen. Fiskeriene, småbonden og hvalfangerne ser man mindre til nå om dagen, men jeg tror disse kommer tilbake igjen. Naturen kan ikke tillate oss å opprettholde det forbruket av ressursene vi har i dag. Det globale samfunn er avhengig av et enormt forbruk og jeg ser tydelig at opprettholdelse av naturen og det moderne globale levesettet som gjensidig ekskluderende over tid. Det finnes et fint sitat i filmen The Matrix hvor Agent Smith sammenligner mennesket med virus (han definerer virus som en levende ting, noe det ikke er). Vi bruker opp alle resursene vi kommer over - det gjør viruset også.
Tyskeres fascinasjon for norsk natur er både historisk og samtidig et veldokumentert fenomen (jfr. Keiser Wilhelms hyppige sommerbesøk før første verdenskrig og dagens årlige inntog av bobiler). Hvordan tolker du Tyskeres oppfatning av norsk natur i møte med utstillingen?
- Utstillingen er ikke en tautologisk eller didaktisk utstilling. Den tvinger deg ikke til å ta stilling til virkeligheten, og rokker heller ikke ved fundamentale oppfatninger. Det er en stille og harmonisk utstilling som ganske enkelt tar for seg enkeltkunstneres interesse i naturen. Samtidig har det i stor grad vært min oppgave å klargjøre ovenfor de besøkerne hvorfor dette har med oppfatninger av naturen å gjøre.
- Det hadde vært interessant å gjøre noe liknende i Norge, men da kanskje ved å legge fokuset på utenlandske kunstnere, evnt. i dialog med noen av de som er med nå. Basert på egen reserach kan jeg fastslå at en mengde fotografiske baserte kunstere eller kunstverk kunne passet inn i en slik kontekst. En av de jeg oppdaget var Rachel Sussman (http://www.rachelsussman.com/) og hennes serie The Oldest Living Thing in The World der hun fotograferer de eldste levende trærne i verden.
Hvordan har den mer generelle responsen vært på Synthetische Natur?
- Null kritikker, noe som ikke er så overraskende siden jeg er den eneste kritikeren i Leipzig og jeg bør jo ikke skrive om meg selv. Ellers har det ikke vært opptelling av antall besøkende personer, men det har vært meget god pågang av folk i tillegg til positiv feedback fra det profesjonelle miljøet. Totalt sett har nok responsen vært preget av at utstillingen inkuderer flere kunstnere - ved gruppeutstillinger blir det mer fokus på enkeltarbeider enn på konsept, noe som helt klart er lov.
Hvordan overlever utstillingsrommet økonomisk?
- D21 overlever ved hjelp ulike former for lang og kortsiktig prosjektfinansiering, samt diverse inntekter fra årsmedlemskap, donasjoner osv.
Kan du utdype litt om fotografiets stilling på kunstscenen i Tyskland idag?
- Hmm - Tyskland er et mye større land enn Norge og selv om Leipzig er en like stor by som Oslo, er den av liten til middels størrelse her. På samme tid har fotografiet i kunstnen tradisjonelt sett en mye sterkere og mer stabil rolle enn i Norge. Her trenger vi bare vise til den såkalte Düsseldorf-skolen som dominerer kunstmarkedet for fotografi i Tyskland. I Leipzig har vi dessuten Hochschule für Grafikk und Buchkunst (HGB), en kunsthøyskole som har hatt et fotoprofessorat i over 100 år. I Norge har vi hatt et slikt proffesorat i knapt 20, og det finnes i tillegg en mye større underskog av kunstnere i Tyskland - denne er også mer regionalt orientert enn i Norge hvor Oslo er dominerende.
Hva er din største utfordring som kurator og i hvilken grad velger du politiske (korrekte) temaer?
- Den største utfordringen er å tilfredstillle kunstnerne. Ikke i den forstand at jeg gjør alt for å gjøre dem fornøyde, men snarere å sette dem inn i kontekster som er givende og som tillater dem å arbeide på en god måte.
- Når det gjelder politisk korrekte temaer er jeg ikke sikker. Jeg er ikke veldig politisk som kurator og heller ikke konvensjonell som person. Når jeg benyttet stemmeretten min for første gang i 1997 var jeg en av tre personer i min hjemkommune som brukte den på denne måten. Når det gjelder politiske utstillingstemaer har jeg vel egentlig ikke gjort noen så langt.
Er du selv samler, i så fall innen hvilke sjangre og kunstnere?
- Min rolle i kunstlivet har akkurat forandret seg betraktelig ettersom jeg har takket ja til å være direktør for det Amerikanske galleriet Pierogi som har hatt et andre stambein i Leipzig i litt over ett år nå (www.pierogi2000.com). Jeg har med andre ord gått fra å være en uavheng kurator og kritiker til å bli representant for en relativ liten gruppe kunstnere. Som kurator og kritiker var det viktig for meg å ikke samle kunst, selv om dette er et av mine persontrekk fra gammelt av jeg har samlet forskjellige ting siden jeg var liten, bøker, filmer, servietter på et tidspunkt samlet jeg tyggegummi (min mor tvang meg til å kaste dem tilslutt). Som skribent samlet jeg på ord. Det var nyttig. Uansett, i min nye rolle har jeg ingen problemer med å samle, og jo mer jeg tenker på det er det generelt ikke noe problem for kuratorer å samle, så lenge dette er transparent oversiktlig og uttalt. Min personlige interesse som samler er delvis overlappende, men ikke helt, med min kuratoriske interesse, og nesten ikke i det hele tatt med min interesse som skribent.
Hvilke kunstopplevelser har vært veiledende for deg som kurator?
1. Alt Åsmund Thorkildsen gjorde på A/F Museet.
2. Power Ekroths utstilling I could be so Luck, Lucky, Lucky, Lucky på Enkehuset i Stockholm i 2001 der hun fant to kunstnere som hadde arbeider med firkløvere. I steden for å stille disse to verkene ut valgte hun å gå i dialog med kunstnerne for å lage en helhetlig utstilling basert på felles ideer.
3. Jan Christensens kuraterte prosjekt Aphex Twin på c/o Atle Gerhardsen i 2000 der han som kurator brukte sine ferdigheter som kunstner til å danne en visuell bakgrunn for utstilleren.
4. APOCALYPSE på Royal Academy of Art i London, kuratert av Norman Rosenthal. En massiv oversikt over samtidskuntere hvor alle fikk ett rom hver.
5. Eivind Furnesvik og Jonas Ekebergs jubileumsutstilling for Fotogalleriet i 2002. En kuratorisk bragd. Isteden for å lage nok en meningsløs fotoutstilling valgte de, didaktisk nok å gjøre intervjuer med folk som var relevant for fotogallereiet i forskjellige faser, gjøre en edisjon ut av ALT av presseklipp i Fotogalleriets historie en lett arkitektonsik intervensjon som besøkende kunne sitte på, en oppgradering av den noe kjedelige museumsbenken samt et opplysende og poengtert veggessay av Ekeberg.
Utstillingen Synthetische Natur ble avholdt i perioden 19/4 til 10/6 og var deretter en del av f/stop Internationales Fotofestival Leipzig fra 20/6 til 24/6.
www.d21-leipzig.de
www.f-stop-leipzig.de
Leif Magne Tangen
D21 Kunstraum, Leipzig
Jarle Kavli Jørgensen
Synthetische Natur, D21
Jarle Kavli Jørgensen
Synthetische Natur, D21
Jarle Kavli Jørgensen
Synthetische Natur, D21
Jarle Kavli Jørgensen
Synthetische Natur, D21
Jarle Kavli Jørgensen
Synthetische Natur, D21
Jarle Kavli Jørgensen
Leif Magne Tangen
Heman Chong
www.hemanchong.com
Relaterte artikler: