Bare så det er sagt med en gang: Salget av systemkameraer er fortsatt høyere enn det noen gang var for analoge kameraer.
Men tidene har endret seg og marginene likeså. Det er også langt mer avanserte instrumenter vi jobber med i dag, som har høyere utviklingskostnader enn tidligere. Det gjør at det er vanskelig å få butikken til å gå rundt for dem som produserer kameraer i dag.
Vi så det nå sist med Olympus, som solgte kameradivisjonen sin fordi de hadde tapt penger på den i tre år på rad, og ikke så noen mulighet til bedring. Olympus har andre bein å stå på, men de var ikke interessert i å subsidiere kameradivisjonen lengre.
Hvis vi ser på aktørene på markedet i dag, er det to virkelig store kjemper: Sony og Panasonic. Disse driver med så mye forskjellig, at kameradelen bare blir en liten flik. Det kan bety at det koster dem lite å holde den i live, men det kan også bety at det koster dem lite å stenge det ned. Likevel har begge produsentene interesse av å være i kamera- og videomarkedet, for å øke interessen for andre produkter de selger, som er relatert til dette, slik som TV-apparater. Det vil også være en fordel for salg at større videokameraer, at mange kjenner og eier de små modellene fra før.
Canon har en ganske unik posisjon ved at de selger kameraer nesten uansett, og er, ved siden av Sony, antakelig de eneste som tjener penger på kameradivisjonen sin. De har mindre behov for å bevise seg hele tiden, og har derfor lettere tider, selv om de naturligvis også merker nedgangen veldig godt. De er ikke store som Panasonic og Sony, men har et ganske omfattende forretningsområde innen printer/kopimaskin og kringkasting.
Som vi har skrevet om før, sliter Nikon. De har tapt store penger under pandemien, og det er lenge siden de viste muskler, slik de gjorde før i tiden. De har heller ikke så mange andre bein å stå på, selv om også Nikon har visse andre forretningsområder de satser på.
Det eneste selskapet som har gjort det bra under pandemien er antakelig Fujifilm, som har en medisinsk divisjon som jobber med å utvikle en vaksine. Derfor har aksjekursen deres steget i år. Kameradivisjonen går ganske bra, men mye av det skyldes salg av Instax (analoge instant-kameraer og film til disse).
Så hva vil skje?
Vi vil se flere episoder som med Olympus, der noen selger kameradivisjonen, eller bare legger den ned. De produsentene som har flere ulike systemer vil kanskje kutte ut en av dem. Kanskje vil Panasonic kutte ut MFT-systemet etter hvert. Kanskje vil Sony fokusere på fullformat og kutte ut APS-C-segmentet. Det vil heller ikke være usannsynlig at både Canon og Nikon kutter speilrefleksproduksjonen innen få år.
Vi tror også at antallet modeller i hvert segment blir mindre. Den ene grunnen er at det koster penger å ha mange modeller. Det andre er at en del modeller kan gro sammen på grunn av teknologisk utvikling. Vi har for eksempel ofte sett en modell med høy hastighet og en med høy oppløsning, men med Canon EOS R5 ser vi at dette nå kan kombineres, og behovet for ulike modeller her kan bli mindre.
Vi må forvente at det blir lengre tid mellom hver ny modell. Det er ikke noe poeng i å opprettholde et høyt fornyelsestempo av modellene hvis det gjør at utviklingsavdelingen ikke får jobbet med de større gjennombruddene. Samtidig kan ikke en produsent la sine modeller leve mye lengre enn konkurrentene. Da vil de bli ansett som trege, og tape andeler.
En kikk i krystallkulen
Hvor tror vi bransjen er om 5 år?
Vi tror at de fleste kameramerkene vi ser i dag, fortsatt finnes, og fallet har stoppet, da det bare er entusiastene og yrkesfotografene igjen. Resten har gått over til mobiltelefon.
• Canon og Sony er størst og deler det meste av fullformatmarkedet mellom seg, med Panasonic som lillebror med stort fokus på video.
• Panasonic har kuttet ut MFT.
• Canon har kuttet ut speilrefleks.
• Olympus produseres fortsatt under navnet OM-D, rettet mot utendørsbruk og naturfotografer. PEN-serien er borte.
• Fujifilm finnes fortsatt som det største merket på APS-C og mellomformat.
• Nikon har solgt merkenavnet til en annen produsent, som fortsetter å produsere og utvikle speilløse kameraer i flere segmenter. Kanskje havner de litt som Pentax, som først og fremst retter seg mot eksisterende kunder.
• Pentax har fått en liten, kortvarig renessanse, da de er de eneste igjen som produserer speilreflekskameraer.
• Leica lever sitt eget liv som et kostbart merke for dem som skal ha mer enn bare et verktøy for å ta bilder, men vil ha et smykke og et samlerobjekt i samme slengen.
Det meste av dette viser seg antakelig å være feil, slik det pleier å være med spådommer om framtida, men vi kan jo da ha moro av å hente fram denne artikkelen om fem år for å se.
Dette bør du gjøre
Gjør akkurat som før. Ikke baser vurderingene dine på hva vi kanskje tror vil skje de neste fem årene. Velg det systemet som passer deg best. Det er det eneste fornuftige. Som du ser, spår jeg at ingen av dagens merker er borte om fem år. Det betyr at det meste du investerer i er ganske trygt i lang tid framover. Selv om de store vil slutte å produsere nye speilreflekskameraer, vil speilrefleksoptikk bli produsert i lang tid fortsatt, så lenge det er en anselig base med brukere. Det vil også være et enormt bruktmarked for slikt, etter hvert som andre går over til speilløst.
Men tidene har endret seg og marginene likeså. Det er også langt mer avanserte instrumenter vi jobber med i dag, som har høyere utviklingskostnader enn tidligere. Det gjør at det er vanskelig å få butikken til å gå rundt for dem som produserer kameraer i dag.
Vi så det nå sist med Olympus, som solgte kameradivisjonen sin fordi de hadde tapt penger på den i tre år på rad, og ikke så noen mulighet til bedring. Olympus har andre bein å stå på, men de var ikke interessert i å subsidiere kameradivisjonen lengre.
Hvis vi ser på aktørene på markedet i dag, er det to virkelig store kjemper: Sony og Panasonic. Disse driver med så mye forskjellig, at kameradelen bare blir en liten flik. Det kan bety at det koster dem lite å holde den i live, men det kan også bety at det koster dem lite å stenge det ned. Likevel har begge produsentene interesse av å være i kamera- og videomarkedet, for å øke interessen for andre produkter de selger, som er relatert til dette, slik som TV-apparater. Det vil også være en fordel for salg at større videokameraer, at mange kjenner og eier de små modellene fra før.
Canon har en ganske unik posisjon ved at de selger kameraer nesten uansett, og er, ved siden av Sony, antakelig de eneste som tjener penger på kameradivisjonen sin. De har mindre behov for å bevise seg hele tiden, og har derfor lettere tider, selv om de naturligvis også merker nedgangen veldig godt. De er ikke store som Panasonic og Sony, men har et ganske omfattende forretningsområde innen printer/kopimaskin og kringkasting.
Som vi har skrevet om før, sliter Nikon. De har tapt store penger under pandemien, og det er lenge siden de viste muskler, slik de gjorde før i tiden. De har heller ikke så mange andre bein å stå på, selv om også Nikon har visse andre forretningsområder de satser på.
Det eneste selskapet som har gjort det bra under pandemien er antakelig Fujifilm, som har en medisinsk divisjon som jobber med å utvikle en vaksine. Derfor har aksjekursen deres steget i år. Kameradivisjonen går ganske bra, men mye av det skyldes salg av Instax (analoge instant-kameraer og film til disse).
Så hva vil skje?
Vi vil se flere episoder som med Olympus, der noen selger kameradivisjonen, eller bare legger den ned. De produsentene som har flere ulike systemer vil kanskje kutte ut en av dem. Kanskje vil Panasonic kutte ut MFT-systemet etter hvert. Kanskje vil Sony fokusere på fullformat og kutte ut APS-C-segmentet. Det vil heller ikke være usannsynlig at både Canon og Nikon kutter speilrefleksproduksjonen innen få år.
Vi tror også at antallet modeller i hvert segment blir mindre. Den ene grunnen er at det koster penger å ha mange modeller. Det andre er at en del modeller kan gro sammen på grunn av teknologisk utvikling. Vi har for eksempel ofte sett en modell med høy hastighet og en med høy oppløsning, men med Canon EOS R5 ser vi at dette nå kan kombineres, og behovet for ulike modeller her kan bli mindre.
Vi må forvente at det blir lengre tid mellom hver ny modell. Det er ikke noe poeng i å opprettholde et høyt fornyelsestempo av modellene hvis det gjør at utviklingsavdelingen ikke får jobbet med de større gjennombruddene. Samtidig kan ikke en produsent la sine modeller leve mye lengre enn konkurrentene. Da vil de bli ansett som trege, og tape andeler.
En kikk i krystallkulen
Hvor tror vi bransjen er om 5 år?
Vi tror at de fleste kameramerkene vi ser i dag, fortsatt finnes, og fallet har stoppet, da det bare er entusiastene og yrkesfotografene igjen. Resten har gått over til mobiltelefon.
• Canon og Sony er størst og deler det meste av fullformatmarkedet mellom seg, med Panasonic som lillebror med stort fokus på video.
• Panasonic har kuttet ut MFT.
• Canon har kuttet ut speilrefleks.
• Olympus produseres fortsatt under navnet OM-D, rettet mot utendørsbruk og naturfotografer. PEN-serien er borte.
• Fujifilm finnes fortsatt som det største merket på APS-C og mellomformat.
• Nikon har solgt merkenavnet til en annen produsent, som fortsetter å produsere og utvikle speilløse kameraer i flere segmenter. Kanskje havner de litt som Pentax, som først og fremst retter seg mot eksisterende kunder.
• Pentax har fått en liten, kortvarig renessanse, da de er de eneste igjen som produserer speilreflekskameraer.
• Leica lever sitt eget liv som et kostbart merke for dem som skal ha mer enn bare et verktøy for å ta bilder, men vil ha et smykke og et samlerobjekt i samme slengen.
Det meste av dette viser seg antakelig å være feil, slik det pleier å være med spådommer om framtida, men vi kan jo da ha moro av å hente fram denne artikkelen om fem år for å se.
Dette bør du gjøre
Gjør akkurat som før. Ikke baser vurderingene dine på hva vi kanskje tror vil skje de neste fem årene. Velg det systemet som passer deg best. Det er det eneste fornuftige. Som du ser, spår jeg at ingen av dagens merker er borte om fem år. Det betyr at det meste du investerer i er ganske trygt i lang tid framover. Selv om de store vil slutte å produsere nye speilreflekskameraer, vil speilrefleksoptikk bli produsert i lang tid fortsatt, så lenge det er en anselig base med brukere. Det vil også være et enormt bruktmarked for slikt, etter hvert som andre går over til speilløst.
For å komme ut av sumpen, trengs trolig reel nyskapning gjennom virkelige nyskapning. Enten et teknologisk gjennombrudd f. eks. på sensor, eller mer trolig, dataassistert teknologi fra mobilbransjen!