Skrevet av Frank HesjedalHan har reist jorda rundt for å fotografere dyr og natur. En rekke priser har han også vunnet for sine flotte fotografier. Nå er en av våre beste og mest profilerte naturfotografer aktuell med 'Ville blikk', en bok som spenner fra isbjørn på Svalbard til keiserpingviner i Antarktis, fra jaguarer og pumaer i Sør-Amerika til geparder og løver i Afrika. Fra lemurer på Madagaskar til storfuglens mystiske spill i hans hjemkommune i Øvre Eiker.
Vi sendte over noen spørsmål til Tom Schandy om den nye boken.
‘Ville blikk’. Hva for en bok er dette og hvem er den for?
- Dette er en bok jeg har ønsket å lage lenge. Jeg har jo vært dyreinteressert siden jeg var 11 år gammel, og jeg har stadig utvidet aksjonsområdet. Jeg ville stadig se nye arter, først i Norge, og så i utlandet. Jeg ville oppleve mest mulig av jordas fantastiske mangfold. I flere år har jeg nå reist rundt i fotoklubber og andre steder og holdt foredraget «Ville blikk», Til slutt tenkte det kunne være gøy å samle disse historiene i en bok, og når Norsk Bokforlag sa ja til ideen, så var det bare å kjøre på. Boka henvender seg til alle naturinteresserte, og alle bildene ledsages av kortfattede og interessante opplysninger om de avbildete artene. Et bilde sier mer enn 1000 ord sies det, ja, men et bilde med en forklarende tekst sier enda mer. Boka er inndelt i en sekvens hvor blikket er det viktige, så kapitler om blikk for mat, blikk for partner og blikk for familie. Og bildene som forteller om artenes livsløp er hentet fra hele verden.
- Jeg er opptatt av å formidle innsikt og kunnskap, og det klarer ikke et bilde alene. Derfor er det aldri overflødig med tekster, det gir bildet enda mer tyngde. En annen sak er mitt naturvernengasjement, det er alltid viktig for meg å få fram artenes egenverdi i en verden som bedømmer arter utfra økonomisk nytteverdi. At noen norske arter skal fradømmes retten til å leve på grunn av at noen grupper i samfunnet har økonomiske interesser, ja slikt er for meg helt uforståelig. Etter min mening hører ikke slikt tankegods hjemme i en moderne, opplyst tidsalder.
Du har vært på en rekke reiser, noe som speiles godt i boken. Hva er det som er drivkraften din?
- Drivkraften er NYSGJERRIGET og ATTER NYSGJERRIGHET. Jeg er entusiast. Jeg synes det er så spennende å oppleve ville dyr at jeg ikke kan la være å reise for å se dem. Jeg har reist rundt i verden på stadig jakt etter nye opplevelser siden jeg var 17 år. Det er kanskje en motsetning med tanke på naturvern – at man skal reise mye for å se natur. Kortreist natur er veldig bra, men uten turister (og fotografer) hadde antakelig mange truede arter rundt omkring i verden dødd ut. Folk/fotografer som vil oppleve disse artene, holder liv i dem – og bidrar til at det faktisk er økonomisk lønnsomt å ta vare på dem. Fjellgorilla er et kroneksempel på dette.
Hvordan vil du beskrive deg selv som naturfotograf?
- Som naturfotograf er jeg altetende. Jeg er veldig på jakt etter situasjoner, atferd – mer enn det rene portrettet. Jeg har alltid vært opptatt av å lage reportasjer fra mine reiser. Og jeg er alltid på jakt etter action-bilder. Ellers jobber jeg mye med lyset. Og jeg er i mitt ess hvis jeg kan jobbe i motlys og med silhuetter. Jeg går alltid for motlyset hvis jeg har mulighet for det.
Kan du si noe om hvordan du jobber når du er ute i felten?
- På forhånd grundig research om hvor man skal dra, når man skal dra osv. På location sparer jeg meg ikke. Da er det jobbing døgnet rundt – fra før soloppgang for å sikre seg det beste lyset, med en liten pause midt på dagen, og så full fart til sola har gått ned. Kveldene brukes til å laste ned bilder på bærbar PC + lade batterier, og når middagen er innabords, er det gjerne sent på kvelden. Så er det noen timers søvn for klokka ringer.
Hvilket utstyr bruker du når du er på fotografisk jakt?
- Før reiste jeg med både 300/2.8 og 500/4, men nå bruker jeg Canons 200-400/4 med innebygd konverter, slik at jeg får fra 200 til 560 mm i et objektiv, på kanskje 90-95 prosent av alle dyrebildene mine. Jeg kan jeg også sette på en ekstern konverter med godt resultat, slik at jeg kan få opptil 800mm. Jeg har også med meg 24-70/2.8 + 16-35/2.8, og så har jeg skaffet meg den nye 100-400 til Canon, som er lett og kan brukes på frihånd. 200-400 er litt for tung til å jobbe på frihånd over lengre perioder.
Har du en god historie fra et av motivene i boken?
- En artig historie fra Torres del Paine nasjonalpark i Patagonia sør i Chile: Jeg hadde bygd opp ei steinbu for å fotografere kondor. Hadde lagt ut mat 30 meter unna. Jeg måtte sette meg inn i hytta før det ble lyst, men akkurat denne morgenen blåste det noe så infernalsk – ja, det blåser jo nesten alltid der nede, men ekstra mye denne morgenen. Lyset kom, men kondoren kom ikke. Det blåste mer og mer, og plutselig begynte steinene i hytta å rase mot meg der jeg satt. Jeg måtte til slutt evakuere. Jeg kom jeg ut og klarte nesten ikke å stå oppreist. Da skjedde det magiske: Jeg så rett inn i to pumaøyne. Den var bare 10 meter unna. Pumaen skvatt, forsvant ned et stup, men jeg fant den igjen – og på 15 meters hold møtte dens blikk mitt blikk lenge nok til at jeg fikk tatt bilde. Den forsvant på ny, men lot meg nok en gang komme på nært hold. Jeg hadde den i oppsyn i TRE TIMER. Det var magisk, det var religiøst!!
Og helt til slutt. Hva er et godt dyreportrett?
- Et godt dyreportrett er vel – som alle andre bilder – et bilde du ikke klarer å legge fra deg. Som møter blikket ditt, som gjør noe med meg. Og som jeg kan stirre på gjentatte ganger – hva skjuler seg i øynene til dyret?? Det uutgrunnelige der inne…
Vi sendte over noen spørsmål til Tom Schandy om den nye boken.
‘Ville blikk’. Hva for en bok er dette og hvem er den for?
- Dette er en bok jeg har ønsket å lage lenge. Jeg har jo vært dyreinteressert siden jeg var 11 år gammel, og jeg har stadig utvidet aksjonsområdet. Jeg ville stadig se nye arter, først i Norge, og så i utlandet. Jeg ville oppleve mest mulig av jordas fantastiske mangfold. I flere år har jeg nå reist rundt i fotoklubber og andre steder og holdt foredraget «Ville blikk», Til slutt tenkte det kunne være gøy å samle disse historiene i en bok, og når Norsk Bokforlag sa ja til ideen, så var det bare å kjøre på. Boka henvender seg til alle naturinteresserte, og alle bildene ledsages av kortfattede og interessante opplysninger om de avbildete artene. Et bilde sier mer enn 1000 ord sies det, ja, men et bilde med en forklarende tekst sier enda mer. Boka er inndelt i en sekvens hvor blikket er det viktige, så kapitler om blikk for mat, blikk for partner og blikk for familie. Og bildene som forteller om artenes livsløp er hentet fra hele verden.
- Jeg er opptatt av å formidle innsikt og kunnskap, og det klarer ikke et bilde alene. Derfor er det aldri overflødig med tekster, det gir bildet enda mer tyngde. En annen sak er mitt naturvernengasjement, det er alltid viktig for meg å få fram artenes egenverdi i en verden som bedømmer arter utfra økonomisk nytteverdi. At noen norske arter skal fradømmes retten til å leve på grunn av at noen grupper i samfunnet har økonomiske interesser, ja slikt er for meg helt uforståelig. Etter min mening hører ikke slikt tankegods hjemme i en moderne, opplyst tidsalder.
Du har vært på en rekke reiser, noe som speiles godt i boken. Hva er det som er drivkraften din?
- Drivkraften er NYSGJERRIGET og ATTER NYSGJERRIGHET. Jeg er entusiast. Jeg synes det er så spennende å oppleve ville dyr at jeg ikke kan la være å reise for å se dem. Jeg har reist rundt i verden på stadig jakt etter nye opplevelser siden jeg var 17 år. Det er kanskje en motsetning med tanke på naturvern – at man skal reise mye for å se natur. Kortreist natur er veldig bra, men uten turister (og fotografer) hadde antakelig mange truede arter rundt omkring i verden dødd ut. Folk/fotografer som vil oppleve disse artene, holder liv i dem – og bidrar til at det faktisk er økonomisk lønnsomt å ta vare på dem. Fjellgorilla er et kroneksempel på dette.
Hvordan vil du beskrive deg selv som naturfotograf?
- Som naturfotograf er jeg altetende. Jeg er veldig på jakt etter situasjoner, atferd – mer enn det rene portrettet. Jeg har alltid vært opptatt av å lage reportasjer fra mine reiser. Og jeg er alltid på jakt etter action-bilder. Ellers jobber jeg mye med lyset. Og jeg er i mitt ess hvis jeg kan jobbe i motlys og med silhuetter. Jeg går alltid for motlyset hvis jeg har mulighet for det.
Kan du si noe om hvordan du jobber når du er ute i felten?
- På forhånd grundig research om hvor man skal dra, når man skal dra osv. På location sparer jeg meg ikke. Da er det jobbing døgnet rundt – fra før soloppgang for å sikre seg det beste lyset, med en liten pause midt på dagen, og så full fart til sola har gått ned. Kveldene brukes til å laste ned bilder på bærbar PC + lade batterier, og når middagen er innabords, er det gjerne sent på kvelden. Så er det noen timers søvn for klokka ringer.
Hvilket utstyr bruker du når du er på fotografisk jakt?
- Før reiste jeg med både 300/2.8 og 500/4, men nå bruker jeg Canons 200-400/4 med innebygd konverter, slik at jeg får fra 200 til 560 mm i et objektiv, på kanskje 90-95 prosent av alle dyrebildene mine. Jeg kan jeg også sette på en ekstern konverter med godt resultat, slik at jeg kan få opptil 800mm. Jeg har også med meg 24-70/2.8 + 16-35/2.8, og så har jeg skaffet meg den nye 100-400 til Canon, som er lett og kan brukes på frihånd. 200-400 er litt for tung til å jobbe på frihånd over lengre perioder.
Har du en god historie fra et av motivene i boken?
- En artig historie fra Torres del Paine nasjonalpark i Patagonia sør i Chile: Jeg hadde bygd opp ei steinbu for å fotografere kondor. Hadde lagt ut mat 30 meter unna. Jeg måtte sette meg inn i hytta før det ble lyst, men akkurat denne morgenen blåste det noe så infernalsk – ja, det blåser jo nesten alltid der nede, men ekstra mye denne morgenen. Lyset kom, men kondoren kom ikke. Det blåste mer og mer, og plutselig begynte steinene i hytta å rase mot meg der jeg satt. Jeg måtte til slutt evakuere. Jeg kom jeg ut og klarte nesten ikke å stå oppreist. Da skjedde det magiske: Jeg så rett inn i to pumaøyne. Den var bare 10 meter unna. Pumaen skvatt, forsvant ned et stup, men jeg fant den igjen – og på 15 meters hold møtte dens blikk mitt blikk lenge nok til at jeg fikk tatt bilde. Den forsvant på ny, men lot meg nok en gang komme på nært hold. Jeg hadde den i oppsyn i TRE TIMER. Det var magisk, det var religiøst!!
Og helt til slutt. Hva er et godt dyreportrett?
- Et godt dyreportrett er vel – som alle andre bilder – et bilde du ikke klarer å legge fra deg. Som møter blikket ditt, som gjør noe med meg. Og som jeg kan stirre på gjentatte ganger – hva skjuler seg i øynene til dyret?? Det uutgrunnelige der inne…
Tom Schandy
Snøape
Tom Schandy
Puma
Tom Schandy
Rev. Argentina.
Tom Schandy
Leopard har tatt gnu
Tom Schandy
