Skjermer som kvalitetsdrivere
Det har lenge vært slik at muligheten til utskrifter, særlig store utskrifter, har blitt brukt som et sterkt argument for høy bildekvalitet. Samtidig har det ofte blitt sagt at dersom et økende antall mennesker som ser på bilder og filmer i første rekke ser på dette via PC-skjermer, nettbrett og mobiltelefoner, er det ikke nødvendig med en høyere kvalitet enn hva som tar seg godt ut gjennom disse visningsmediene. Dette har neppe noengang vært fullstendig riktig.
Diskusjonen om hvorvidt høy bildekvalitet er nødvendig har oppstått mye som en følge av utbredelsen av mobiltelefoner, og jeg har tidligere skrevet om kvalitetsforskjellen mellom bilder tatt med mobiltelefoner og bilder tatt med systemkameraer med større bildebrikke og god, utskiftbar optikk. Forskjellene er betydelige og lett synlige. Det kan være interessant å gå videre med dette, og se nærmere på hvilke praktiske følger kvalitetsforskjellene har sett i lys av skjermteknologiske forbedringer.
Allerede med skjermer med pikseltall 1920 x 1080 blir kvalitetsforskjeller ganske tydelige. En slik skjerm har likevel ikke noen egentlig høy detaljering, 1920 x 1080 som også er kjent som "full HD" (High Definition) må betegnes som en moderat oppløsning på en dataskjerm. Går vi opp til for eksempel 2560 x 1440 piksler, blir det enda lettere å se ulikheter i bildekvaliteten. På dette nivået begynner det å bli en god detaljering, men 2560 x 1440 er likevel ingen svært høy oppløsning i forhold til de pikseltallene som er blitt stadig mer aktuelle særlig på skjermer med størrelse 30 tommer eller mer.
Skjermstandarder nå og i fremtiden
Neste trinn er 4K UHD (Ultra High Definition) med 3840 x 2160 piksler. Dataskjermer på 27 tommer med 4K med grei kvalitet til kontorbruk uten spesiell fargenøyaktighet kunne i desember 2017 kjøpes for priser fra 5000 kroner.
Hva mer er, 4K - 3840 x 2160 - er i desember 2017 en etablert standard i TV- og multimediaskjermer og 4K fjernsynssendinger er blitt vanlige over hele verden. Så tidlig som i februar 2017 anslo det amerikanske Consumer Technology Association at det i løpet av 2017 ville bli solgt 80 millioner TV/multimediaskjermer med 4K 3840 x 2160. Med slike skjermer blir bildeopplevelsene fra både stillbilder og film noe helt annet enn med skjermer i 1920 x 1080. En 4K-skjerm kan typisk være på 50 tommer og mer, og da blir det virkelig store og merkbare forskjeller mellom kameraer og optikk. Som vi vet benyttes i dag de samme kameraene i økende grad til både høykvalitets stillbilder og til filmopptak. Denne allsidigheten reflekterer en sammensmelting av stillbilder og film. Dermed er skjermteknologiens utvikling blitt den viktigste kvalitetsdriveren fordi skjermene nå er blitt så gode på detaljering at dette alene skiller mellom middels gode, gode og de briljante bildekvaliteter - og fordi skjermer og spesielt store skjermer er det aktuelle visningsmediet for film. Den tekniske utviklingen stopper ikke med dette. Ikke før er 4K i ferd med å bli en innarbeidet standard, før 8K med 7680 × 4320 piksler er på vei inn for fullt i forbrukermarkedet.
Utviklingen av bedre skjermer handler naturligvis ikke bare om størrelse og piksler. Parallellt med at det kommer store skjermer, vil det også komme store skjermer som gir stadig mer nøyaktige farger. Vi kan med sikkerhet forutse at kommende skjermer i vil bli i stand til å vise større fargerom, og dette er en utvikling vi allerede har sett en god stund.
Et eksempel på skjermutviklingens retning er den LED-belyste Dell Ultrasharp UP3218K, som er en 32-tommers dataskjerm med 8K - altså 7680 x 4320 piksler. Når disse pikslene spres på 32 tommer blir det 280 piksler pr. kvadrattomme, og da ser vi at oppløsningen kan sammenliknes fra høykvalitetsprint fra fotoskrivere. I tillegg kan Dell Ultrasharp UP3218K vise 100% av Adobe RGB. Prisen på denne skjermen er i desember 2017 kroner 45 000. Denne Dell-skjermen er bare et tilfeldig valgt eksempel, og alle de store skjermprodusentene er ute med tilsvarende produkter.
Et annet eksempel på en ekte høykvalitetsskjerm er den litt mindre og derfor rimeligere Eizo ColorEdge CG248, som er en 4K-skjerm på 24 tommer som i desember 2017 kostet kroner 23 499. Eizo ColorEdge er som mange vet Eizo's mest fargenøyaktige serie som er utviklet særlig med tanke på fotografering og bilde/filmredigering og som viser hele fargerommet Adobe RGB.
Det er ingen tvil om at slike skjermer som de to ovennevnte vil avsløre kvalitetsforskjeller uten noen som helst problemer.
Konklusjonene som kan trekkes
- Når det gjelder elektronikk og skjermer, så kan vi med absolutt sikkerhet slå fast at tekniske forbedringer vil skje i alle typer skjermer. De store skjermene kommer, og de vil i økende grad bli brukt som multimediaskjermer hvor vi kan vise bilder, filmer og fjernsyn i stor størrelse på veggen i eget hjem. I fremtiden kan vi forutse at virkelig store skjermer som kan dekke store deler av veggen eller hele vegger vil bli tilgjengelige og i vanlig bruk.
- Siden det er utviklingskostnadene forbundet med de nye skjermene som gjør dem dyre ved introduksjonen, vil prisene gå kraftig ned når markedet ekspanderer. Med andre ord vil det bli både realistisk og vanlig for vanlige forbrukere å ha virkelig store skjermer i hjemmet. Når 4K TV-skjermer med størrelse fra 50 tommer i desember 2017 kan kjøpes til priser som ligger godt under 10 000 kroner, forteller det at markedet for store skjermer er modent nok til at de fleste som er interessert i bilder og film kan ha virkelig store skjermer. De store skjermene er ikke lenger forbeholdt de få, de er heldigvis blitt aktuelle for mange.
- Ettersom det kommer stadig flere skjermer med bedre definisjon - høyere pikseltall - kan vanlige forbrukere se og vise visuelt innhold i egne hjem med en gjengivelseskvalitet som tidligere var umulig. Den direkte følgen av dette er at kravene til alle ledd i kvalitetskjeden øker for å kunne få mest mulig ut av skjermene. Rent praktisk betyr dette at mobiltelefoner vil tape relativt til systemkameraer med større bildebrikker og utskiftbare optikk. Selv om mobiltelefonenes fotografiske egenskaper er blitt forbedret og vil forbedres, kan og vil de samme forbedringene skje i systemkameraer med større bildebrikker - og den relative kvalitetsforskjellen vil bestå og dessuten være stadig mer relevant når skjermene som vi bruker til å vise bilder og film er blitt så mye bedre. Hvis du vil at dine visuelle produksjoner av bilder og/eller filmer skal ta seg best mulig ut, er det klokt å velge fotoverktøy som har best mulig forutsetninger for høy bildekvalitet.
Kameraer og kamerasystemer som gir høy kvalitet
Hvis vi tar utgangspunkt i mobiltelefoner og de fysiske forutsetningene disse har, så ser vi at bildebrikken i en typisk mobiltelefon er på 4.6 x 6.16 millimeter som igjen gir et totalt flateareal på 28 kvadratmillimeter. Det er denne lille brikkestørrelsen som utgjør den fundamentale fysiske begrensningen for mobiltelefoner som fotoverktøy, uavhengig av optikken.
Systemkameraene med større brikker har bedre forutsetninger. Det minste av de utbredte systemformatene er Four Thirds/Micro Four Thirds med et brikkeformat på 13.0 x 17.3 mm og et totalt brikkeareal på 225 mm2, og allerede med dette "lille" formatet ser vi en stor økning av det arealet som samler lys. En rekke fotografiske egenskaper inkludert dynamisk omfang vil bli bedre som en følge av dette.
Neste steg i formatstørrelse er det såkalte APS-C formatet som har 15.7 x 23.6 mm og et areal på 380 mm2. Canon har også hatt et APS-H format med 19.0 x 28.7 mm og et areal på 548 mm2. Canon, Nikon, Pentax og Sony tilbyr en rekke kameramodeller med bildebrikker på 24 x 36 mm, og dette såkalte "fullformatet" har et areal på 864 mm2. Dette formatet er det av de her nevnte formatene som velges av de som stiller høyest krav, fordi en større brikke kan samle mer lys som fører til bedre ytelse i svakt lys og større evne til å takle et stort toneomfang i motivene. Forskjellen mellom FourThirds/Micro FourThirds og 24 x 36 millimeter er likevel ikke til hinder for at begge formater har svært mye større kapasitet enn en en mobiltelefon med bildebrikke på 4.6 x 6.16 millimeter. Et kamerasystem bygget rundt en brikke med størrelse fra 13.0 x 17.3 millimeter og oppover vil altså være ubetinget bedre egnet til å lage bilder og film for høyoppløselige skjermer - og naturligvis for fotoutskrifter - enn mobiltelefoner. Selv om det nå som før er riktig at det beste kameraet er det du har med deg, vil det være mer aktuelt å ha med et tyngre og større systemkamera med utskiftbar optikk når du vet med sikkerhet at du til gjengjeld får bedre resultater med et større bruksområde.
Dette har også produsenter av kameraer og objektiver tatt konsekvensen av. Det er en klar tendens til at objektiver som er konstruert de senere år har fått øket ytelse og spesielt har kantskarpheten på de bedre objektivene fått et løft, noe som gjelder objektiver til alle systemer og brikkestørrelser. Konstruksjoner som var gode nok da vi brukte film er byttet ut med tydelig forbedrede versjoner som gir teknisk bedre resultater.
Bilder av bilder på skjerm - og forskjellene er tydelige!
Et eksempel på en virkelig stor LCD-skjerm på 75 tommer er LG 75UH5C. Denne har en pikseloppløsning på 3840 x 2160, altså 4K, og den kostet i desember 2017 under 30 000 kroner i Norge. Jeg ville vise bilder på denne skjermen for å se med egne øyne hvor store forskjellene egentlig er mellom bilder tatt med mobiltelefoner og bilder tatt med systemkameraer. Til dette valgte jeg ut de to mobiltelefonene Huawei P10 og Sony Xperia XZ, og de to speilreflekskameraene Nikon D750 og Canon EOS-1D X. Begge disse speilreflekskameraene har bildebrikke på 24 x 36 millimeter.
Og hva kom ut av dette lille eksperimentet?
Det viste seg at på en 75-tommers skjerm i 3840 x 2160 ble kvalitetsforskjellene mellom mobiltelefoner og systemkameraer direkte iøynefallende. Når bildene ble betraktet direkte på skjermen var forskjellene overmåte tydelige, og de var mer enn tydelige nok til at de også ble iøynefallende da bildet på skjermen ble fotografert. Bildeeksemplene som følger denne artikkelen forteller det meste i så måte.
Klikk bildene opp til full størrelse, så ser du dette tydelig.
Det er lurt å satse på et systemkamera når du vil være best mulig forberedt på å presentere bildene dine - og filmene dine - med en best mulig gjengivelse.
Det har lenge vært slik at muligheten til utskrifter, særlig store utskrifter, har blitt brukt som et sterkt argument for høy bildekvalitet. Samtidig har det ofte blitt sagt at dersom et økende antall mennesker som ser på bilder og filmer i første rekke ser på dette via PC-skjermer, nettbrett og mobiltelefoner, er det ikke nødvendig med en høyere kvalitet enn hva som tar seg godt ut gjennom disse visningsmediene. Dette har neppe noengang vært fullstendig riktig.
Diskusjonen om hvorvidt høy bildekvalitet er nødvendig har oppstått mye som en følge av utbredelsen av mobiltelefoner, og jeg har tidligere skrevet om kvalitetsforskjellen mellom bilder tatt med mobiltelefoner og bilder tatt med systemkameraer med større bildebrikke og god, utskiftbar optikk. Forskjellene er betydelige og lett synlige. Det kan være interessant å gå videre med dette, og se nærmere på hvilke praktiske følger kvalitetsforskjellene har sett i lys av skjermteknologiske forbedringer.
Allerede med skjermer med pikseltall 1920 x 1080 blir kvalitetsforskjeller ganske tydelige. En slik skjerm har likevel ikke noen egentlig høy detaljering, 1920 x 1080 som også er kjent som "full HD" (High Definition) må betegnes som en moderat oppløsning på en dataskjerm. Går vi opp til for eksempel 2560 x 1440 piksler, blir det enda lettere å se ulikheter i bildekvaliteten. På dette nivået begynner det å bli en god detaljering, men 2560 x 1440 er likevel ingen svært høy oppløsning i forhold til de pikseltallene som er blitt stadig mer aktuelle særlig på skjermer med størrelse 30 tommer eller mer.
Skjermstandarder nå og i fremtiden
Neste trinn er 4K UHD (Ultra High Definition) med 3840 x 2160 piksler. Dataskjermer på 27 tommer med 4K med grei kvalitet til kontorbruk uten spesiell fargenøyaktighet kunne i desember 2017 kjøpes for priser fra 5000 kroner.
Hva mer er, 4K - 3840 x 2160 - er i desember 2017 en etablert standard i TV- og multimediaskjermer og 4K fjernsynssendinger er blitt vanlige over hele verden. Så tidlig som i februar 2017 anslo det amerikanske Consumer Technology Association at det i løpet av 2017 ville bli solgt 80 millioner TV/multimediaskjermer med 4K 3840 x 2160. Med slike skjermer blir bildeopplevelsene fra både stillbilder og film noe helt annet enn med skjermer i 1920 x 1080. En 4K-skjerm kan typisk være på 50 tommer og mer, og da blir det virkelig store og merkbare forskjeller mellom kameraer og optikk. Som vi vet benyttes i dag de samme kameraene i økende grad til både høykvalitets stillbilder og til filmopptak. Denne allsidigheten reflekterer en sammensmelting av stillbilder og film. Dermed er skjermteknologiens utvikling blitt den viktigste kvalitetsdriveren fordi skjermene nå er blitt så gode på detaljering at dette alene skiller mellom middels gode, gode og de briljante bildekvaliteter - og fordi skjermer og spesielt store skjermer er det aktuelle visningsmediet for film. Den tekniske utviklingen stopper ikke med dette. Ikke før er 4K i ferd med å bli en innarbeidet standard, før 8K med 7680 × 4320 piksler er på vei inn for fullt i forbrukermarkedet.
Utviklingen av bedre skjermer handler naturligvis ikke bare om størrelse og piksler. Parallellt med at det kommer store skjermer, vil det også komme store skjermer som gir stadig mer nøyaktige farger. Vi kan med sikkerhet forutse at kommende skjermer i vil bli i stand til å vise større fargerom, og dette er en utvikling vi allerede har sett en god stund.
Et eksempel på skjermutviklingens retning er den LED-belyste Dell Ultrasharp UP3218K, som er en 32-tommers dataskjerm med 8K - altså 7680 x 4320 piksler. Når disse pikslene spres på 32 tommer blir det 280 piksler pr. kvadrattomme, og da ser vi at oppløsningen kan sammenliknes fra høykvalitetsprint fra fotoskrivere. I tillegg kan Dell Ultrasharp UP3218K vise 100% av Adobe RGB. Prisen på denne skjermen er i desember 2017 kroner 45 000. Denne Dell-skjermen er bare et tilfeldig valgt eksempel, og alle de store skjermprodusentene er ute med tilsvarende produkter.
Et annet eksempel på en ekte høykvalitetsskjerm er den litt mindre og derfor rimeligere Eizo ColorEdge CG248, som er en 4K-skjerm på 24 tommer som i desember 2017 kostet kroner 23 499. Eizo ColorEdge er som mange vet Eizo's mest fargenøyaktige serie som er utviklet særlig med tanke på fotografering og bilde/filmredigering og som viser hele fargerommet Adobe RGB.
Det er ingen tvil om at slike skjermer som de to ovennevnte vil avsløre kvalitetsforskjeller uten noen som helst problemer.
Konklusjonene som kan trekkes
- Når det gjelder elektronikk og skjermer, så kan vi med absolutt sikkerhet slå fast at tekniske forbedringer vil skje i alle typer skjermer. De store skjermene kommer, og de vil i økende grad bli brukt som multimediaskjermer hvor vi kan vise bilder, filmer og fjernsyn i stor størrelse på veggen i eget hjem. I fremtiden kan vi forutse at virkelig store skjermer som kan dekke store deler av veggen eller hele vegger vil bli tilgjengelige og i vanlig bruk.
- Siden det er utviklingskostnadene forbundet med de nye skjermene som gjør dem dyre ved introduksjonen, vil prisene gå kraftig ned når markedet ekspanderer. Med andre ord vil det bli både realistisk og vanlig for vanlige forbrukere å ha virkelig store skjermer i hjemmet. Når 4K TV-skjermer med størrelse fra 50 tommer i desember 2017 kan kjøpes til priser som ligger godt under 10 000 kroner, forteller det at markedet for store skjermer er modent nok til at de fleste som er interessert i bilder og film kan ha virkelig store skjermer. De store skjermene er ikke lenger forbeholdt de få, de er heldigvis blitt aktuelle for mange.
- Ettersom det kommer stadig flere skjermer med bedre definisjon - høyere pikseltall - kan vanlige forbrukere se og vise visuelt innhold i egne hjem med en gjengivelseskvalitet som tidligere var umulig. Den direkte følgen av dette er at kravene til alle ledd i kvalitetskjeden øker for å kunne få mest mulig ut av skjermene. Rent praktisk betyr dette at mobiltelefoner vil tape relativt til systemkameraer med større bildebrikker og utskiftbare optikk. Selv om mobiltelefonenes fotografiske egenskaper er blitt forbedret og vil forbedres, kan og vil de samme forbedringene skje i systemkameraer med større bildebrikker - og den relative kvalitetsforskjellen vil bestå og dessuten være stadig mer relevant når skjermene som vi bruker til å vise bilder og film er blitt så mye bedre. Hvis du vil at dine visuelle produksjoner av bilder og/eller filmer skal ta seg best mulig ut, er det klokt å velge fotoverktøy som har best mulig forutsetninger for høy bildekvalitet.
Kameraer og kamerasystemer som gir høy kvalitet
Hvis vi tar utgangspunkt i mobiltelefoner og de fysiske forutsetningene disse har, så ser vi at bildebrikken i en typisk mobiltelefon er på 4.6 x 6.16 millimeter som igjen gir et totalt flateareal på 28 kvadratmillimeter. Det er denne lille brikkestørrelsen som utgjør den fundamentale fysiske begrensningen for mobiltelefoner som fotoverktøy, uavhengig av optikken.
Systemkameraene med større brikker har bedre forutsetninger. Det minste av de utbredte systemformatene er Four Thirds/Micro Four Thirds med et brikkeformat på 13.0 x 17.3 mm og et totalt brikkeareal på 225 mm2, og allerede med dette "lille" formatet ser vi en stor økning av det arealet som samler lys. En rekke fotografiske egenskaper inkludert dynamisk omfang vil bli bedre som en følge av dette.
Neste steg i formatstørrelse er det såkalte APS-C formatet som har 15.7 x 23.6 mm og et areal på 380 mm2. Canon har også hatt et APS-H format med 19.0 x 28.7 mm og et areal på 548 mm2. Canon, Nikon, Pentax og Sony tilbyr en rekke kameramodeller med bildebrikker på 24 x 36 mm, og dette såkalte "fullformatet" har et areal på 864 mm2. Dette formatet er det av de her nevnte formatene som velges av de som stiller høyest krav, fordi en større brikke kan samle mer lys som fører til bedre ytelse i svakt lys og større evne til å takle et stort toneomfang i motivene. Forskjellen mellom FourThirds/Micro FourThirds og 24 x 36 millimeter er likevel ikke til hinder for at begge formater har svært mye større kapasitet enn en en mobiltelefon med bildebrikke på 4.6 x 6.16 millimeter. Et kamerasystem bygget rundt en brikke med størrelse fra 13.0 x 17.3 millimeter og oppover vil altså være ubetinget bedre egnet til å lage bilder og film for høyoppløselige skjermer - og naturligvis for fotoutskrifter - enn mobiltelefoner. Selv om det nå som før er riktig at det beste kameraet er det du har med deg, vil det være mer aktuelt å ha med et tyngre og større systemkamera med utskiftbar optikk når du vet med sikkerhet at du til gjengjeld får bedre resultater med et større bruksområde.
Dette har også produsenter av kameraer og objektiver tatt konsekvensen av. Det er en klar tendens til at objektiver som er konstruert de senere år har fått øket ytelse og spesielt har kantskarpheten på de bedre objektivene fått et løft, noe som gjelder objektiver til alle systemer og brikkestørrelser. Konstruksjoner som var gode nok da vi brukte film er byttet ut med tydelig forbedrede versjoner som gir teknisk bedre resultater.
Bilder av bilder på skjerm - og forskjellene er tydelige!
Et eksempel på en virkelig stor LCD-skjerm på 75 tommer er LG 75UH5C. Denne har en pikseloppløsning på 3840 x 2160, altså 4K, og den kostet i desember 2017 under 30 000 kroner i Norge. Jeg ville vise bilder på denne skjermen for å se med egne øyne hvor store forskjellene egentlig er mellom bilder tatt med mobiltelefoner og bilder tatt med systemkameraer. Til dette valgte jeg ut de to mobiltelefonene Huawei P10 og Sony Xperia XZ, og de to speilreflekskameraene Nikon D750 og Canon EOS-1D X. Begge disse speilreflekskameraene har bildebrikke på 24 x 36 millimeter.
Og hva kom ut av dette lille eksperimentet?
Det viste seg at på en 75-tommers skjerm i 3840 x 2160 ble kvalitetsforskjellene mellom mobiltelefoner og systemkameraer direkte iøynefallende. Når bildene ble betraktet direkte på skjermen var forskjellene overmåte tydelige, og de var mer enn tydelige nok til at de også ble iøynefallende da bildet på skjermen ble fotografert. Bildeeksemplene som følger denne artikkelen forteller det meste i så måte.
Klikk bildene opp til full størrelse, så ser du dette tydelig.
Det er lurt å satse på et systemkamera når du vil være best mulig forberedt på å presentere bildene dine - og filmene dine - med en best mulig gjengivelse.
Stor LCD-skjerm på 75 tommer
Per Inge Østmoen
Bildet viser en LG 75UH5C 75-tommers 4K-skjerm, som har 3840 x 2160 piksler
Huawei P10
Per Inge Østmoen
Bilde fra Huawei P10 vist på en LG 75UH5C 75-tommers 4K-skjerm
Sony Xperia XZ
Per Inge Østmoen
Bilde fra Sony Xperia XZ vist på en LG 75UH5C 75-tommers 4K-skjerm
Nikon D750
Per Inge Østmoen
Bilde fra Nikon D750 vist på en LG 75UH5C 75-tommers 4K-skjerm
Canon EOS-1D X
Per Inge Østmoen
Bilde fra Canon EOS-1D X vist på en LG 75UH5C 75-tommers 4K-skjerm
Nettopp denne muligheten til å gå tilbake og justere bildefilen når det måtte være nødvendig eller ønskelig, er årsaken til at det er så viktig å bruke RAW.
2. Vi har her enda en viktig forutsetning å forholde oss til, og som det er klokt å huske på: Hvis digitale bildefiler skal kunne tilpasses ulike skjermer og andre visningsmedier inkludert trykkeprosesser, er det en forutsetning at opptaket er gjort i råformat/RAW. Mange tror, feilaktig, at .jpg er greit så lenge eksponeringen er korrekt. Den viktigste begrunnelsen for råformat er å kunne tilpasse det ferdige bildet til ulike visningsmedier - og ikke minst justere uttrykket etter behov. En liten modifisering av hvitbalanse, farge eller kontrast kan være avgjørende for å realisere det ønskede uttrykket. Og da er RAW en nødvendighet.
Riktige og konsise farger over tid får man kun på hardware-kalibrerte skjermer. Disse leveres gjerne med patenterte chiper som har til oppgave å holde kontroll på lysstyrke og temparatur for korrekt fargegjengivelse.
Og så er det dette med vignettering på skjerm, det kan ikke kalibreres bort, det må gjøres under produksjon og leveres da med et sertifiseringsgaranti at skjermen leverer jevnt lys fra hjørne til hjørne. DUE Calibrated heter det.
Når det gjelder fargerom så leverer dagens foto IPS paneler et fargerom som har ca 20% større fargerom enn Adobe RGB, dvs at de går lenger ned i rødt og blått vs Adobe RGB, som jo er viktig ved jobbing med RAW filer. Og det vil ikke stoppe med det.
Viktig er det og at man har brukervennlig kalibreringssoftware som spiller i lag med hardware, slik at det er enkelt å svitsje skjermen mellom presatte kalibreringsmodus som 1. Bilder til web (6500Kelvin, lysstyrke på 120 cd/m2 og sRGB), 2. Bilder til print hjemme (5000Kelvin, lysstyrke på 80 cd/m2og Native/skjermens største fargerom) 3. Video (6000Kelvin, feks REC709 og lysstyrke 100 cd/m2)
Riktige og konsise farger over tid får man kun på hardware-kalibrerte skjermer. Disse leveres gjerne med patenterte chiper som har til oppgave å holde kontroll på lysstyrke og temparatur for korrekt fargegjengivelse.
Og så er det dette med vignettering på skjerm, det kan ikke kalibreres bort, det må gjøres under produksjon og leveres da med et sertifiseringsgaranti at skjermen leverer jevnt lys fra hjørne til hjørne.
Når det gjelder fargerom så leverer dagens foto IPS paneler et fargerom som har ca 20% større fargerom enn Adobe RGB, dvs at de går lenger ned i rødt og blått vs Adobe RGB, som jo er viktig ved jobbing med RAW filer
1 liten "blooper":
"...Når disse pikslene spres på 32 tommer blir det 280 piksler pr. kvadrattomme"
Feil enhet benytta. Riktig enhet/tekst er:
....280 piksler pr. tomme.
PS.
Har regna litt på dette, tror 32"-en ligger på en raster-tetthet (pixeltetthet) på heller sånn 275-ish punkter pr. tomme? (uvesentlig)
For å sammenligne med store print, f. eks A0, som er nesten 1,2 meter horisontalt. Der blir pixeltettheten på en tilsvarende stor 8k -skjerm, "bare" 164 pixler pr. tomme.
Sammenligna med proff-printerens mulige max-oppløsning på over 2500 punkter pr. tomme, ser jo dette litt "skralt" ut?
Skjermen har ikke helt tatt igjen printet likevel?
Slapp av, DET har den. Artikkelen har likevel rett!
Fordi:
Å betrakte en 74-tommers skjerm (=tilsvarer A0) på 2-3 desimeters avstand, er nokså "tøvete".
Allerede på en halvmeter, er det umulig å skjelne pixlene i et 165 DPI raster.
Det tilsvarende papirorintet vil IKKE se skarpere ut, på en halvmeter eller mer avstand, sjøl om oppløsninga egentlig er mer enn 10 ganger så høy !(på papiret, både bokstavelig og billedlig talt ....!).
Og på ALLE andre egenskaper, vil en 74" 8k skjerm være bedre!
(dynamisk omfang, både kontrast OG gtåtoner samtidig osv.)