Leica er ikke selskapet som kommer med de hyppigste oppdateringene av modellene sine (hvis du ikke regner med begrensede spesialutgaver av eksisterende modeller), så når de først gjør det, bør de gjøre det bra.
Vi har fått en halv time sammen med Leica og det nye kameraet, og det ser absolutt lovende ut. Kameraet i seg selv minner mye om forgjengeren – minimalistisk i stilen, svært solid i konstruksjonen, tungt og med et gjennomført kvalitetsinntrykk.
Imponerende søker
En kikk i søkeren viser en virkelig stor søker. Vi hadde ikke noe å sammenlikne direkte med, men Leica sa den var like stor eller større enn den i mellomformatkameraet Leica S2. Den har også en optikk i søkeren som de sier er på nivå med M-optikk, og vi får et svært klart og flott bilde i søkeren. Det var faktisk en fryd å bruke den, og speilrefleksbrukere med motforestillinger mot digitale søkere bør ta en kikk, for dette er det beste vi har sett.
47 eller 187 megapiksler
Bildebrikken er på 47 megapiksler. Det er samme tall som i Panasonic S1R, som også bruker samme fatning. Når vi vet at Panasonic og Leica har et nært samarbeid er det lett å tro at det er samme brikke. I følge Leica er det samme elektroniske brikke, men filtre og glass som ligger foran er mer avansert på Leicas utgave og skal potensielt gi høyere bildekvalitet.
Leica skrøt også av prosessoren de har puttet inn, som gjør at kameraet kan utføre en rekke flere og mer avanserte algoritmer på dataene som leses ut av brikken, og ytterligere øker bildekvaliteten. Den gjør det også mulig å ta inntil 20 bilder pr. sekund med elektronisk lukker (10 med mekanisk).
Ved å bruke den innebygde bildestabilisatoren til å styre brikken kan man også ta høyoppøste bilder på inntil 187 megapiksler. Dette gjør den ved å ta åtte eksponeringer etter hverandre og flytter bildebrikken en halv piksel mellom hvert bilde. Dette gjør to ting: Du får langt høyere oppløsning i bildet og du får full fargesampling på hver piksel, slik at kameraet slipper å interpolere fargene som det normalt må. Det gir renere fargeoverganger, og vil ofte bidra minst like mye til økt bildekvalitet som den økte oppløsningen gjør.
Og mens vi er inne på bildestabilisator, så sier Leica at den kan stabilisere inntil 5,5 blendertrinn, noe som er meget bra for et fullformatkamera. Det gir også stabilisering til alle objektiver du setter på, og reduserer behovet for en kostbar stabilisator i objektivene.
Betjening
Betjeningen er i god Leica-stil, ganske minimalistisk. Du har selvfølgelig direkte tilgang til alt du må ha for å stille eksponering og enkelte andre grunnleggende funksjoner. Resten må du inn i menyene for å gjøre. Det gjør at det er lett å lære seg bruken av knapper og hjul, og lite som distraherer i kampens hete, men det gjør også en del innstillinger mye mer kompliserte og tidkrevende å utføre, så da kommer det an på hvor ofte du endrer på slike. Noen liker det minimalistisk, andre vil ha alle muligheter tilgjengelig ved et knappetrykk.
Skjermern er trykkfølsom og fungerer på mange måter som en smarttelefon med sveiping for å bla i menyer, og det er i dag svært intuitvt for de fleste av oss. Responsen er kjapp og det er ingen venting eller merkbar lag.
Autofokus
Mange assosierer Leica med trauste manuellfokuskameraer, men det er M-serien. SL-serien har, som nevnt, alt du forventer av et moderne kamera. Det gjelder også autofokusen. Den er rask, og i likhet med omtrent alle andre produsenter, skryter de at den er den raskeste. Akkurat det er litt underordnet, og vi har ikke fått testet den på noe i nærheten av skikkelig måte, men det er lagt inn avansert motivgjenkjenning og følgefokus, så kameraet skal være fullt i stand til å ta sport, fugler i flukt og andre svært krevende motivtyper. Kameraet har ansiktsgjenkjenning, men det ser ut som den mangler øye-fokus, som de fleste andre produsenter tilbyr i dag.
Video
Videofunksjonen har fått svært høye spesifikasjoner. Du kan ta opp i C4K eller 4K i 30P, 4:2:2 10-bit rett til minnekortet eller tilsvarende i 60p til ekstern opptaker. I full HD kan du ta inntil 180 fps for slow motion-visning. Det er, så vidt vi har kunnet avgjøre, ingen All-I-mulighet, kun Long-GOP. Til gjengjeld er det støtte for Leicas L-Log og HLG.
Kameraet er laget i metall trukket med skinn og det gir god holdbarhet og en nydelig kvalitetsfølelse. Det gir også relativt høy vekt. Dette er ikke kameraet hvis du vil ha det minst mulig, men kombinert med noen av Leicas utrolige objektiver, skal du lete lenge etter noe som gir høyere bildekvalitet og bedre holdbarhet. Kameraet er værbeskyttet (IP54) og frostsikkert ned til -10 grader.
Leica SL2 skal komme i salg 21. november, og får en utsalgspris på 66 500 kroner.
Vi har fått en halv time sammen med Leica og det nye kameraet, og det ser absolutt lovende ut. Kameraet i seg selv minner mye om forgjengeren – minimalistisk i stilen, svært solid i konstruksjonen, tungt og med et gjennomført kvalitetsinntrykk.
Imponerende søker
En kikk i søkeren viser en virkelig stor søker. Vi hadde ikke noe å sammenlikne direkte med, men Leica sa den var like stor eller større enn den i mellomformatkameraet Leica S2. Den har også en optikk i søkeren som de sier er på nivå med M-optikk, og vi får et svært klart og flott bilde i søkeren. Det var faktisk en fryd å bruke den, og speilrefleksbrukere med motforestillinger mot digitale søkere bør ta en kikk, for dette er det beste vi har sett.
47 eller 187 megapiksler
Bildebrikken er på 47 megapiksler. Det er samme tall som i Panasonic S1R, som også bruker samme fatning. Når vi vet at Panasonic og Leica har et nært samarbeid er det lett å tro at det er samme brikke. I følge Leica er det samme elektroniske brikke, men filtre og glass som ligger foran er mer avansert på Leicas utgave og skal potensielt gi høyere bildekvalitet.
Leica skrøt også av prosessoren de har puttet inn, som gjør at kameraet kan utføre en rekke flere og mer avanserte algoritmer på dataene som leses ut av brikken, og ytterligere øker bildekvaliteten. Den gjør det også mulig å ta inntil 20 bilder pr. sekund med elektronisk lukker (10 med mekanisk).
Ved å bruke den innebygde bildestabilisatoren til å styre brikken kan man også ta høyoppøste bilder på inntil 187 megapiksler. Dette gjør den ved å ta åtte eksponeringer etter hverandre og flytter bildebrikken en halv piksel mellom hvert bilde. Dette gjør to ting: Du får langt høyere oppløsning i bildet og du får full fargesampling på hver piksel, slik at kameraet slipper å interpolere fargene som det normalt må. Det gir renere fargeoverganger, og vil ofte bidra minst like mye til økt bildekvalitet som den økte oppløsningen gjør.
Og mens vi er inne på bildestabilisator, så sier Leica at den kan stabilisere inntil 5,5 blendertrinn, noe som er meget bra for et fullformatkamera. Det gir også stabilisering til alle objektiver du setter på, og reduserer behovet for en kostbar stabilisator i objektivene.
Betjening
Betjeningen er i god Leica-stil, ganske minimalistisk. Du har selvfølgelig direkte tilgang til alt du må ha for å stille eksponering og enkelte andre grunnleggende funksjoner. Resten må du inn i menyene for å gjøre. Det gjør at det er lett å lære seg bruken av knapper og hjul, og lite som distraherer i kampens hete, men det gjør også en del innstillinger mye mer kompliserte og tidkrevende å utføre, så da kommer det an på hvor ofte du endrer på slike. Noen liker det minimalistisk, andre vil ha alle muligheter tilgjengelig ved et knappetrykk.
Skjermern er trykkfølsom og fungerer på mange måter som en smarttelefon med sveiping for å bla i menyer, og det er i dag svært intuitvt for de fleste av oss. Responsen er kjapp og det er ingen venting eller merkbar lag.
Autofokus
Mange assosierer Leica med trauste manuellfokuskameraer, men det er M-serien. SL-serien har, som nevnt, alt du forventer av et moderne kamera. Det gjelder også autofokusen. Den er rask, og i likhet med omtrent alle andre produsenter, skryter de at den er den raskeste. Akkurat det er litt underordnet, og vi har ikke fått testet den på noe i nærheten av skikkelig måte, men det er lagt inn avansert motivgjenkjenning og følgefokus, så kameraet skal være fullt i stand til å ta sport, fugler i flukt og andre svært krevende motivtyper. Kameraet har ansiktsgjenkjenning, men det ser ut som den mangler øye-fokus, som de fleste andre produsenter tilbyr i dag.
Video
Videofunksjonen har fått svært høye spesifikasjoner. Du kan ta opp i C4K eller 4K i 30P, 4:2:2 10-bit rett til minnekortet eller tilsvarende i 60p til ekstern opptaker. I full HD kan du ta inntil 180 fps for slow motion-visning. Det er, så vidt vi har kunnet avgjøre, ingen All-I-mulighet, kun Long-GOP. Til gjengjeld er det støtte for Leicas L-Log og HLG.
Kameraet er laget i metall trukket med skinn og det gir god holdbarhet og en nydelig kvalitetsfølelse. Det gir også relativt høy vekt. Dette er ikke kameraet hvis du vil ha det minst mulig, men kombinert med noen av Leicas utrolige objektiver, skal du lete lenge etter noe som gir høyere bildekvalitet og bedre holdbarhet. Kameraet er værbeskyttet (IP54) og frostsikkert ned til -10 grader.
Leica SL2 skal komme i salg 21. november, og får en utsalgspris på 66 500 kroner.
