Litt for oppstilt.

Mannens slitne ansikt og oppgitte utrykk ville kanskje kommet bedre frem i en mer naturlig situasjon. Jeg ser selvfølgelig poenget med skriften på hånden. Men det blir litt for konstrueret etter min smak.

Det aller beste hadde vært å fotografere mannen i dødcellen. Men jeg tipper at det er ganske umulig å få til.

et sterkt og godt pressebilde. ingen fantastisk fotografisk prestasjon, men en god idé, som jeg synes fungerer godt.

Sikker gripende historie, men bildet er dødt..

Og en ting til:
Jeg ser du har tusja litt på øya hans. Jeg vet ikke om det er med overlegg, men har ser ut som en skuespiller som spiller psyko i en b-film.....(lissom Ond)

En stund siden jeg har kikket innom... Vil bare si til Kenneth Kofoed at jeg ikke har tusja på øynene hans...

Synes det er ganske bra, jeg. Det kommuniserer på en litt annerledes måte med den skriften.

Fordi jeg er nysgjerrig: Hvordan gikk dere fram for å velge ut de dødsdømte, og hvordan tok dere kontakt?

Paul William Scott har norske aner. Derfor besøkte vi ham. Jeg sporet opp saken en gang jeg var i Florida for å lage noe på en nordmann som er advokat i Tampa. Han satte meg på sporet. Jeg tok deretter kontakt med Scanamerica, et lite norsk frilansbyrå som inntil nylig holdt til i New York. Jeg gav dem saken, men satte som krav at jeg skulle fotografere i fengselet. Kontakten med den dødsdømte skjedde via e-mail. Vi hadde to timer med ham, den eneste plassen jeg kunne fotografere var i et besøksrom på 2 x 2 meter. Jeg hadde bare lov til å ha en film, ett kamera med blits og en ekstra pakke med batterier inn i fengselet. Sake ble trykket i Dagbladets ''Magasinet''. Bildet var et oppslag over 1 1/2 side.