Sammen med D7000 hadde jeg to ulike objektiver.

Det ene var vidvinkel-zoomen 16-35mm f/4,0 VR. Det er en relativt ny vidvinkel-zoom med innebygget bildestabilisering. 16-35mm f/4,0 VR er svært anvendelig på D7000 og kan på mange måter betegnes som en "normal-zoom". De fotografiske mulighetene og de optiske resultatene er glimrende på D7000 høyoppløselige bildebrikke.

16-35mm f/4,0 VR er et forbausende langt og overraskende tungt objektiv. Basert på pris (rundt 9.000,-), størrelse (lengden er 13,5cm) og vekt (over 700g) betrakter jeg derfor det som et mer naturlig valg hvis man har et 24x36mm-kamera enn sammen med dette kompakte DX-kameraet.

Dette objektivet er helt sikkert bedre enn et rimeligere objektiv, rent optisk. Likevel gir det (slik jeg ser det) på grunn av sin sedate lysstyrke få reelle fotografiske fordeler i forhold til en 18-55mm eller en 16-85mm standard-zoom når det brukes på 15x23mm-formatet.

Jeg har også hatt gleden av å bruke det nye 85mm f/1,4G AF-S sammen med D7000. Det er 8,4 cm langt, har en diameter på 8,6 cm, veier 0,6 kg. Det er svært solid bygget og den optiske ytelsen er i toppklasse og prisen er rundt 10.000,-.

Kombinert med dette objektivets bildevinkel er det en befrielse å kunne jobbe med selektiv fokus på 15x23mm-formatet. Jeg vil likevel anta at 85mm f/1,8 AF-D (som koster litt over 3.000,-) er et mer naturlig alternativ for dem som er på et stramt budsjett, 85mm f/1,4G AF-S koster tross alt mer enn det man må gi for D7000.

Begge objektivene er beregnet for FX-formatet og tegner ut 24x36mm-formatet. Rent optisk fungerer de glimrende på D7000, men begge fremstår ganske store på den relativt kompakte kamerakroppen til D7000.

Søkeren i D7000 er fin. Med 100% søkerdekning er den er like stor som i D300, dermed går Nikon foran i denne kameraklassen. Det synes jeg er gledelig. 100% søkerdekning burde (etter min mening) være obligatorisk i alle speilreflekskameraer over en viss standard.

Med en forstørrelsesgrad på 0,94x (som gjerne kunne vært større) betyr dette at D7000 også har et (så og si) like stort søkerbilde som Canon 7D (som har 1,0x som forstørrelsesgrad, men litt mindre brikkeformat/litt større crop-faktor).

Standard mattskive er av den obligatoriske glatte typen, noe som gjør at det er nesten umulig å ha visuell kontroll på skarphetsplanet i søkeren. Spesielt ved bruk av en vidvinkel og/eller ved bruk av objektiv med dårlig lysstyrke må man stole helt og fullt på AF. Men mange liker disse glatte mattskivene. Personlig liker jeg bedre mattskiver som er mer kornet, men som samtidig tydeligere presenterer skarphetsplanet og som muliggjør manuell fokuskontroll.

Har man justert inn eksponeringskompensasjon så vises et +/--tegn i displayet. Jeg må imidlertid trykke +/--knapp for at den numeriske verdien skal vises i søkeren eller på topp-displayet.

Når jeg stiller kompensering vises dette som en markering langs en akselinje i søkeren. Det kommer også frem en tallverdi. Pluss og minus vises imidlertid ikke som pluss og minus foran tallet, men med små symboler som er plassert i hjørnet, langt fra tallet. Dermed må jeg følge med flere steder mens jeg justerer. Dette synes jeg er både tungvint og lite oversiktlig. Det er også lett å forveksle pluss- og minus, noe som selvsagt gjør vondt ennå verre.

Jeg kan også følge med på toppdisplayet når jeg juster inn kompensasjon. Da står det pluss og minus foran, men der er det ingen skala.

Ved å trykke Info-knappen henter man opp en oversikt over kameraets innstillinger. Jeg begriper imidlertid ikke hvorfor jeg må trykke Info-knappen ennå en gang før jeg kan begynne å gjøre innstillinger, dette synes jeg er unødvendig. For meg ville det være mer naturlig at første trykk på Info-knappen ga meg direkte tilgang til å justere innstillinger.

Info-knappen er relativt godt plassert nede, til høyre og kan betjenes direkte med høyre hånds tommel. Informasjonen på LCD-skjermen må nødvendigvis betraktes med kameraet på armlengdes avstand mens ISO-verdien er noe man gjerne justere mens øyet er til okularet. For meg kunne derfor Info-knappen med fordel byttet plass med ISO-knappen.

Jeg hadde D7000 til disposisjon samtidig som Nikon D3s. Jeg fant fort ut at det ikke var hensiktsmessig å sette disse to kameraene opp mot hverandre. Til det er D3s for mye en snerrende tiger og D7000 for mye en malende katt. D7000 og D3s er rett og slett to svært ulike redskaper. Jeg skal derfor ikke gjøre noen sammenligninger dem i mellom.

Jeg la imidlertid merke til noen bruksmessige forskjeller mellom D7000 og D3s som jeg stusset over. Her er noen av de tingene som er forskjellige:

- Info-knappen har ulik plassering.
- Zooming ved bildevisning er ulik.
- LiveView-knappen har ulik plassering, ulik utforming og ulik funksjonalitet.
- LCD-skjermen har noe av informasjonen plassert på ulike steder.
- Menyene er enkelte steder ulike for de samme funksjonene.
- ISO-knappen har ulik plassering.
- Kompenseringsfunksjonen har ulik funksjonalitet og ulik grafikk.
- Å formatere minnekortet har ulik rekkefølge ved bruk av knapper.

For meg er det forunderlig at man innen samme kameramerke designer samme funksjon på ulike måter. Jeg har ikke studert dette inngående, men jeg synes faktisk det er litt pussig at en del av basis-layouten er forskjellig mellom ulike modeller. Forskjellene jeg har listet opp handler nemlig ikke om kostnader, kun om betjeningslogikk og designfilosofi. Dermed tolker jeg dette dit hen at designteamet ikke er helt trygge på hva som er de beste, mest logiske løsningene.

Dette er i og for seg ingen "big deal", men det gjør det unødvendig uoversiktlig hvis man går fra en modell til en annen.