Noen liker store, tunge kameraer. Disse vil åpenbart ikke vurdere X10 i det hele tatt. Andre prioriterer lav vekt svært høyt, og da er X10 en sterk kandidat.

For enkelte vil antakelig X10 være det eneste kameraet og for dem er kanskje knipsebehovet større enn behovet for fotografisk kontroll. For andre skal X10 kanskje være stedfortreder for annet utstyr i situasjoner der man kun ønsker å ha med seg minimalt med fotoutstyr. Da vil nok behovet for fotografisk kontroll være viktig, ja, kanskje avgjørende.

La meg avklare en ting før jeg går vider:

En av utfordringene med å skrive om et kompaktkamera som X10 er om jeg skal vurdere det i forhold til andre kompaktkameraer eller om jeg skal vurdere det opp i mot et tradisjonelt speilreflekskamera. Valg av referansepunkt vil nemlig påvirke mine vurderinger og konklusjoner.

Fujifilm skriver selv dette om kameraet: "X10 har en stor 2/3" 12 Mp CMOS-sensor med 4x manuell zoom (28-112mm i småbildeformatet), lysstyrke og oppløsning som gir superb bildekvalitet helt ut i bildekanten.» Med slike superlativer legges listen svært høyt. Og fordi Fujifilm i tillegg presenterer denne modellen som et entusiastkamera, mener jeg det er lov å ha store forventninger til dette kameraet. Det blir derfor å snu seg i feil retning hvis X10 sammenlignes med et gjennomsnitts kompaktkamera.

For undertegnede betyr det svært mye at den generelle betjeningen er forutsigbar, kontrollerbar, enkel, direkte og oversiktelig. Disse forutsetningene har jeg som utgangspunkt når jeg vurderer et hvert kamera, også kompaktmodeller.

Jeg har valgt å ha et rimelig speilrefleks med kit-zoom som referanse når det gjelder betjeningsmessig funksjonalitet og fotografiske muligheter, ikke minst fordi jeg tror at X10 nettopp vil bli kjøpt for å avlaste en (litt for) stor og tung speilrefleksutrustning.

X10 virker solid. Øverst på kameraet er det plassert et programhjul som velger mellom ulike modus, et eget hjul for eksponeringskompensasjon, en miniatyrknapp (merket Fn) som kan tildeles valgbare funksjoner samt utløseren som har et hull med gjenger for montering av en mekanisk utløserkabel på gammeldags vis.

Øverst til venstre er det en mekanisk bryter som utløser den innebygde miniblitsen. Til venstre for okularet er det et hjul for diopterjustering. Nedenfor disse, og til venstre for en 2,8 tommers LCD-skjerm med 460k oppløsning. sitter en stripe med fire knapper. Den øverste er en bildevisningsknapp. Deretter kommer en knapp merket AE som setter lysmålermodus (evaluert/ sentrumsvektet/punkt) og en knapp merket AF som brukes for å flytte det aktive fokusområdet rundt i motivutsnittet. Disse knappene brukes også for å zoome inn og ut av bilder når man er i avspillingsmodus. Nederst er det en knapp merket WB som henter frem valgene for å sette hvitbalanse.

Bak X10 sin høyre skulder, godt plassert for tommelen, er et ekstra justeringshjul som er kontekstsensitivt i forhold til innstillingen av modushjulet. Nedenfor er det en knapp merket AEL/AFL. Denne knappen kan settes til å styre AF, AE eller begge deler.

Under AEL/AFL-knappen sitter en fireveisvelger utformet som et hjul som kan dreies. Fireveisvelgeren tilbyr direkte adgang til å opptaksmodus, makrofokus, selvutløser og blitsalternativer. I midten er en MENU/OK-knapp som enten henter opp menyen eller bekrefter innstillinger. Dette er på mange måter blitt en standardløsning på svært mange kameraer etter hvert og i utgangspunktet er det enkelt å forstå funksjonaliteten.

Fireveisvelgeren er dessverre (blitt) alt for liten, den er faktisk så liten og har så svake trykkpunkt at jeg opplever denne velgeren som "fomlete" i bruk. I tillegg til denne innvendingen vises de relevante menyer på skjermen i bare 1-2 sekunder etter at jeg har trykket på ønsket funksjon, og hvis jeg ikke er rask (noe jeg som regel ikke er), må jeg faktisk trykke på fireveisvelgeren en gang til. Dette er svært frustrerende, og gjør at jeg opplever kameraet nærmest som et leketøy på dette punktet.

Fujifilm har gitt X10 et forsiktig profilert "håndtaket" for peke- og langfingeren i forkant og en profilert forhøyning (som også er gummiert) for tommelen i bakkant. Dette skulle man tro bidrar til at kamera er enkelt og behagelig å holde. Det stemmer delvis, men bare når jeg holder kameraet med begge hender. Hvis jeg ønsker å holde X10 med kun høyre hånd må jeg ta grep med hele hånden, og da er ikke tommelstøtten til noen hjelp i det hele tatt. Holdes kameraet med kun en hånd, er det så og si umulig å betjene annet enn utløseren.

På tross av sin kompakte størrelse må jeg derfor bruke begge hendene, men da ligger det også godt i hånden og er lett å betjene, vel og merke hvis det er LCD-skjermen som brukes som søker.

Av/på-bryteren for selve kameraet er ikke umiddelbart synlig, den funksjonen er nemlig integrert i betjeningen av objektivet. Objektivet er konstruert sånn at ved å vri det forbi vidvinkelposisjonen så skyves det delvis inn i kamerakroppen samtidig som det slår av kameraet. For å slå på kameraet må man gjøre den motsatte øvelsen.

Objektivdekselet er imidlertid konstruert som en kopp som tres utenpå objektivet. Dermed må jeg først ta av dette dekselet før jeg kan vri på objektivet og skru på kameraet. Dette høres enklere ut enn det faktisk er i praksis, jeg synes derfor ikke løsningen er funksjonelt god.

Fujifilm oppgir selv at oppstarttiden skal være mindre enn ett sekund, men min vurdering tilsier at den er nærmere tre sekunder.

Batteriets fysiske størrelse indikerer i seg selv at man ikke kan forvente særlig imponerende batterikapasitet, og den er dårlig. Etter å ha tatt godt og vel 200 opptak går plutselig batteriindikatoren over fra å vise (noe jeg tolker som) to tredjedels full til rødmerket. Og etter ytterligere 15-20 opptak slukner kameraet. Selv når batteriets indikator viser fulladet opplever jeg flere ganger at kameraet går tom for strøm i løpet av en relativt beskjeden fotoøkt. Med batteriets begredelige kapasitet på litt over 200 opptak er behovet for å ta med enten en batterilader eller et par ekstra batterier overhengende.

Hvorfor batteriladeren må være nesten like stor som kameraet står derfor for meg som en uforklarlig gåte. Sammenlignet med størrelsen på laderen til iPhone (som antakelig har et batteri som er omtrent like stort) må forskjellen kunne karakteriseres som noe nær enorm. Det må da være mulig å komme opp med en løsning som enten gir vesentlig bedre batterikapasitet, eller som tilbyr en vesentlig mindre lader. Aller helst begge deler.

Kameraet kan vekkes fra hvilemodus ved å trykke ned utløserknappen. Men det tar opp mot tre sekunder før kameraet gir respons og er klar til bruk. Dette oppleves som unødvendig lang tid. Det er også mulig å aktivere "Quick Start"-modus. Da er oppvåkningen raskere, men dette reduserer kameraets allerede usle batterikapasitet ytterligere. Så selv om kameraet ikke er avhengig av batteri for zooming, synes jeg at X10 er langt under pari når det gjelder batterikapasitet.

X10 er ganske lite og nett. Knapper og hjul er nok større enn de som finnes på mange andre kompaktkameraer, men jeg opplever dem likevel som for små, selv om Fujifilm (i egen omtale av kameraet) mener at de kan betegnes som «store». Etter min vurdering bør store knapper, tydelige trykkpunkt og lett betjenelige hjul være like selvfølgelig på et lite kompaktkamera som på et stort systemkamera.

Jeg forstår derfor ikke hvorfor kameraprodusentene velger store knapper, store hjul og tydelige kneppunkt på de store modellene, men velger små knapper, små hjul og umerkelige kneppunkt på de små modellene. Håndens størrelse og fingrenes fysiologi er jo den samme, uavhengig av kamerastørrelsen. Dette synes det som om Fujifilm (i likhet med mange andre kameraprodusenter) ennå ikke har forstått.

Objektivet har en upåklagelig optisk ytelse. Jeg synes objektivet gjør en svært god jobb med jevn skarphet over hele flaten, også på største blender. Bildevinkelomfanget er også veldig anvendelig der det går fra moderat vidvinkel til moderat televinkel. Bildestabiliseringen hjelper i tillegg godt til i enkelte situasjoner og gjør kameraet enda mer anvendelig og allsidig.

Nærgrensen (fra motivet til bildebrikken) vurderer jeg til å være rundt regnet 40cm på lengste brennvidde og rundt regnet 10-12cm på korteste brennvidde. Fujifilm oppgir selv at nærgrensen er "1cm". Edit: Dette oppnås ved å trykke blomstersymbolet på fireveisvelgeren og velg "supermakro". 1cm er imidlertid minste avstand fra frontlinsen til motivet, noe som uansett er svært imponerende (selv om det er noe annet enn "nærgrense").