Skal man analysere filkvaliteten i det vide og det breie er det (etter min oppfatning) noen forutsetninger som bør avklares og vurderes først.

Jeg vil derfor se litt på hva man kan forvente seg av fotografiske muligheter på et mer generelt plan og har hentet frem et eksempel fra et maritimt miljø med Stangholmen fyr og innseilingen til Risør som bakgrunn. Bildet (over) er tatt fra egen skjærgårdsjeep mens jeg både fotograferer og håndterer båten. Dette gjør jeg jevnlig med speilreflekskameraet mitt, og normalt er dette en enkel og håndterbar situasjon som gir de fotografiske resultatene jeg ønsker meg. Men med X10 er det forbausende nok annerledes ...

Selv om vinden er flau og seilbåten har moderat fart, er ovenforstående bilde det eneste av i alt 10 opptak som ble slik jeg ønsket. I alle de andre ni opptakene var enten fokus feil eller så var båtens baug, mastetopp, akterende eller skrog helt eller delvis utenfor en av bildekantene.

En ting er at jeg får så stor feilprosent, en annen ting er at jeg faktisk ikke blir klar over dette før jeg ser på bildene etterpå. Med kameraet på strak arm i samspill med en (i denne situasjonen) ukontrollerbar fokus og merkbar utløserforsinkelse er det dynamiske eksponeringsøyeblikket over før kameraet har reagert.

Dette avslører (for meg) hvilke reelle begrensninger man står overfor med et kompaktkamera der den eneste (reelle) søkerløsningen er å bruke LCD-skjermen. Det er rett og slett svært irriterende å bruke et kamera som ikke har "instant" utløserrespons, noe som dessverre er en betjeningsmessig mangel ved X10.

Som jeg har vært inne på flere ganger så har X10 imponerende lysstyrke. Ved korteste brennvidde er den f/2,0 og ved lengste brennvidde er den fremdeles imponerende f/2,8. For dem som normalt bruker zoom-objektiver kommer f/2,8 i kategorien «lyssterk». Men fordi bildebrikken ikke er større enn 7x9mm, gir likevel f/2,8 relativt stor dybdeskarphet (selv på lengste brennvidde, som altså ikke er lengre enn beskjedne 28mm). Man må faktisk gå ganske tett på motivet for å kunne oppnå noe som kan minne om selektiv fokus, klesklypen (i bildet over) er bare noen få desimeter unna.

Uavhengig av hvilket kamera jeg bruker er (og forblir) mitt «fotografiske øye» det samme. Måten jeg ser etter motiver på ligger nemlig latent i det samme visuelle erfaringsgrunnlaget. Sånn er det også når det gjelder min tilnærming til portrettfotografering. Da ønsker jeg (som oftest) snever dybdeskarphet i samspill med moderat televinkel.

X10 sitt objektiv er ypperlig, optisk sett. Men det gir en dybdeskarphetskontroll tilsvarende 28mm f/8 til 112mm f/11 på et 24x36mm-kamera, noe som selvsagt betyr at muligheten til selektiv fokus så og si er fraværende. Det er nok på dette punktet at et kompaktkamera (for meg) først og fremst avslører sin største fotografiske begrensing.

Det som avgjør reell dybdeskarphet er altså kombinasjonen brikkestørrelse-lysstyrke. Med objektivet på lengste brennvidde gir X10 moderat televinkel. Men fordi brennvidden er på kun 28mm er likevel dybdeskarpheten relativt stor ved normal portrettavstand (rundt regnet 1,5-2,0m). Det er derfor ikke mulig å få til en «kremaktig» bakgrunnen slik jeg er vant med når jeg bruker et speilreflekskamera (jeg bruker normalt et kamera 24x36mm bildebrikke sammen med en 100mm f/2,0 på full åpning for å få omtrent samme utsnitt).

X10 sin lysmåler er til å stole på, selv i vanskelige situasjoner eksponerer det overraskende bra. Og fordi X10 lagrer filene til RAW, gir det fra seg filer med en filkvalitet som gir romslig armslag for etterbehandling, spesielt på de laveste ISO-verdiene. Her har jeg klart å hente inn detaljene i høylyspartiene på en enkel måte.

Dette bildet tar jeg med for å vise at man kan vrenge og vri ganske kraftig hvis man holder seg på relativt lav følsomhet. Dette opptaket er ISO100, og den panelte veggen i bakgrunnen er i realiteten lysegul. RAW-filene som X10 gir fra seg på lav følsomhet er rett og slett imponerende.

X10 gjør en god jobb i situasjoner der jeg har god tid til å velge motivutsnitt og der romslig dybdeskarphet er en ønsket ingrediens i bildeuttrykket.

Små kameraer er enkle å ha med seg, da blir det gjerne til at de blir med i hverdagssituasjoner der en tyngre speilrefleksutrustning blir liggende hjemme.

Fordi X10 gir stor dybdeskarphet i de aller fleste opptakssituasjonene er det først og fremst det grafiske ved ulike motiver som fanger oppmerksomheten.

X10 sin mobilitet er derfor (slik jeg ser det) overordnet det filtekniske aspektet.

X10 sin følsomhet kan stilles til ISO3200, men brikkens begrensede størrelse avslører seg når følsomheten skrues i været. Bildet over er ikke et 100%-utsnitt, men viser hele opptaket (her nedskalert til en størrelse på 900x500p). Min vurdering er at ISO3200 ikke er brukbart, det synes jeg bildet over viser med all tydelighet.

Mange bruker kit-zoom med lysstyre f/3,5-5,6 i kombinasjon med 15x23mm-formatet, men en mindre brikke i kombinasjon med bedre lysstyrke (f.eks. 7x9mm f/2,0) kan faktisk oppvise samme reelle lavlysegenskaper. Det er nemlig kombinasjonen brikkestørrelse-lysstyrke som avgjør de reelle lavlysegenskapene.

Det er derfor nyttig å tenke på at f/2,0-ISO400 er ekvivalent med f/5,6-ISO3200 hvis man skal velge blant kameraer med ulik brikkestørrelse. Selv på lengste brennvidde kan jeg med X10 bruke f/2,8-ISO800 i stedet for f/5,6-ISO3200, noe som er viktig å forholde seg til nå de filtekniske resultatene fra X10 skal sammenlignes opp mot et speilreflekskamera med en lyssvak kit-zoom. Her er det brukt f/2,5 og ISO250 ved en brennvidde på 16mm.

X10 et rett og slett et kompaktkamera med ekstraordinær lysstyrke, og med dette som bakteppe mener jeg det er riktig å si at X10 gir fra seg RAW-filer med god teknisk kvalitet, også i dårlig lys. Fordi objektivets fremragende lysstyrke oppveier for den lille bildebrikkens (i bunn og grunn) relativt sedate ISO-egenskapene, kan det derfor gi nesten samme filtekniske resultat som et speilrefleks med 15x23mm-format og et f/3,5-5,6-objektiv.