Lumix G5 har en stor videosøker i et kompakt, lett kamerahus. Kombinert med små, lyssterke objektiver biter det forbausende godt fra seg.
Tekst og foto: Geir Brekke
Det svever over vannene en myte om at det bare er store, tunge kameraer som er gode kameraer. De store, tunge kameraene er solide, de er stabile, de har (som regel) god betjening, de er raske og de er pålitelige. Derfor er store, tunge kameraer den eneste veien å gå hvis man ønsker å fotografere ... mener noen.
Selv om jeg gjennom egne erfaringer kan bekrefte at alle disse pamflettene stemmer for store og tunge modeller, er det likevel egenskapene «stor» og «tung» som overvelder meg på negativt vis når jeg bruker de største og tyngste modellene.
Lumix G5 ligger i den helt motsatte enden av skalaen. Det er kompakt og det er lett. Riktignok er dette et systemkamera av den speilløse sorten, men det har et utseende, en betjening, en søkerløsning og en filteknisk kvalitet som gjør at det likevel naturlig kan sammenlignes direkte med tradisjonelle speilreflekskameraer.
I tillegg har det en bildebrikke med 16Mp og en vridbar LCD-skjerm. Dessuten kan det ta seks bilder i sekundet (i serier på 6-8 bilder). Med en pris rundt 4.000.- i enkelte kampanjer (inkludert et 14-42mm f/3,5-5,6 kit-objektiv) fremstår derfor dette kameraet som en både rimelig og attraktiv lavkaloriutrusting i et ellers overvektig systemkameramarked.
Lumix G5 er utviklet av Panasonic og tilhører MicroFourThird-klassen. Dette siste betyr at det er bygget opp rundt en bildebrikke med dimensjonen 13x17 mm. Det betyr også at det deler bajonettfatningen og registeravstanden med andre MicroFourThird-kameraer.
MicroFourThird-standarden er utviklet i samarbeid med Olympus, noe som betyr at objektiver og kameramodeller kan kombineres fra alle produsentene som leverer fortoutstyr i MicroFourThird-klassen. Karakteristisk nok (for fotobransjen) har alle de «store» valgt å neglisjere dette forbildelige samarbeidet mellom Panasonic og Olympus. I stedet har både Nikon, Canon, Sony og Pentax valgt å utvikle sine egne speilløse standarder. Dette gir selvsagt et større utvalg, men det betyr samtidig (i praksis) uønskede komplikasjoner og innskrenkninger for oss forbrukere fordi disse systemene ikke er kompatible og at vi derfor må kjøpe oss opp og binde oss til et merke.
«Speilløst» betyr at kameraet mangler optisk søker. I stedet leser kameraet ut signaler direkte fra bildebrikken og overfører dette til en såkalt videosøker. Dette er rett og slett en LCD-skjerm i miniatyr, som (tross størrelsen) har en oppløsning på rundt regnet 1,4 Mp.
Ulikt en optisk søker (som størrelsesmessig er geometrisk relatert til bildebrikkens størrelse og pentaprismets geometri) kan en videosøker (i prinsippet) gjøres så stor som man ønsker. Imponerende nok har Panasonic/Lumix lagt seg på en søkerbildestørrelse som relaterer seg direkte til Nikon og Canon sine 24x36mm-kameraer.
De som kjenner meg fra før vet at jeg liker kompakte kameramodeller. Mer presist: Jeg liker kompakte speilreflekskameraer med stor, optisk søker. Den preferansen er noe som sitter dypt forankret i meg fra mangeårig bruk av Olympus sine ulike OM-modeller.
Grunnen til at jeg fremdeles bruker Olympus OM-2 som en form for grunnreferanse når jeg vurderer kameraer, er fordi det (på tross av sin beskjedne størrelse og lave vekt - det er omtrent så stort som G5) har en betjeningslayout som både er logisk, oversiktlig og enkelt i bruk.
Men selv om man skulle tro at utviklingen av nye kameramodeller bygget videre på det beste i de foregående modellene, forundres jeg imidlertid stadig (mer og mer) over hvor komplekse, uoversiktlige og kontra-intuitive nye kameramodeller fremstår i praksis.
Lumix G5 er et ekstraordinært lite systemkamera. I tillegg finnes det noen forbausende små, faste, relativt lyssterke objektiver i MicroFourThird-systemet som gjør at man kan sette sammen en svært kapabel fotoutrusting som samlet er både liten og lett.
Da jeg fikk bekreftet at Lumix G5 var på vei i posten, bestilte jeg samtidig en overgangsadapter som gjør det mulig å bruke «analoge» Olympus Zuiko OM-objektiver på MicroFourThird-kameraer. De første bildene jeg tok med dette kamera ble derfor tatt med ulike, manuelle Zuiko OM-objektiver.
Dermed utviklet de første timene med kameraet seg (etter hvert) til en utforsking av «ute av fokus»-muligheter disse objektivene gir gjennom bruk av objektivenes største blender, presist kontrollert ved bruk av objektivenes manuelle fokus.
Noen tekniske spesifikasjoner:
16,0 Mp 13x17 mm CMOS bildebrikke
ISO160 - ISO12800
Micro 4:3 bajonettfatning
1,4 Mp videosøker - 100% dekning, 1,4x forstørrelse
920 k LCD-skjerm
1920x1080 60 p video
400 g inkl. batteri
120 x 83 x 71 mm
