Photography 1839 - 1937

Denne første utgaven av Beaumont Newhalls fotohistorie, var skrevet som en utstillingskatalog for en omfattende utstilling av fotografiets historie, presentert på Museum of Modern Art i New York.
Under 1930-tallet var Beaumont Newhall , som kunsthistoriker fra Harvard, ansatt som bibliotekar ved Museum of Modern Art i New York. Og her fikk han oppdraget å sette opp en samlende, retrospektiv utstilling over fotografiets første 100 år, av direktøren Alfred Barr jr. Og det er nettopp denne katalogen som ble grunnlaget for den første moderne fotohistorien hvor mediets estetiske utvikling som kunst vektlegges. Boken ble snart utvidet og revidert i fem utgaver, og ble også oversatt til fem språk.

Nå var imidlertid interessen for fotografi betydelig i New York, ikke minst på grunn av Alfred Stieglitz' arbeide med både tidsskriftet Camera Work og de ulike galleriene han hadde drevet. I det første galleriet, 291, hadde han presentert både de mest aktuelle europeiske kunstnerne (som f.eks. Auguste Rodin og Gertrude Stein), side om side med fotografi i 10-året før modernismens gjennombrudd med 'The Armory Show' i New York i 1913.

Newhalls utstillingskatalog er forsiktig lagt opp med følgende inndeling:

- Primitive photography
- Esthetics of Primitive Photography
- Early Photography 1851-1914
- Contemporary Photography
- A Few Books on Photography

Vi skal ikke overse at samtidsfotografi på denne tiden er det vi kaller mellomkrigstidens fotografi. Og de mest interessante kapitlene er utvilsomt de som omhandler estetikk. En viktig side ved Newhalls presentasjon er hanr forklaringer og definisjoner av ulike former for fotografi og estetikk. Newhall fastslo at grunnlaget for den fotografiske estetikken var knyttet til mediet selv, og basert på optiske og kjemiske forutsetninger. Men også i tråd med modernismens form, flate og komposisjon-prinsipper som grunnlag for all god billedkunst.

Newhalls valg av fotografier forholder seg forsiktig til de samme kategorier og definisjoner vi finner i samtidens mange årbøker, og disse har nok vært en viktig kilde for oversikt og inspirasjon. Så bildenes gruppering viser naturligvis på hvilken måte han ønsket å vise bredden fotografi. Han grupperte bildene utfra de ulike teknikkene og senere også i vitenskaplig fotografi med meteorologisk fotografi, infrarød og røntgen-fotografi osv, og håndkolorerte fotografier og fargefotografier. Men i katalogen ser vi også hvilke enkeltbilder han valgte, hvor de estetiske forutsetningene har vært avgjørende. For her finner vi både Hippolyte Bayard, Maxime du Camp, Nadar og Etienne Carjat, på linje med Edward Steichen, Alfred Stieglitz, Edvard Weston, Lazlo Moholy-Nagy og Atget. Det er interessant at han også har med norsk-fødte Louise Dahl-Wolfe i utstillingen.

Litteraturvalget hans avslører at han har orientert seg grundig, både i fransk fotohistorisk forskning (Victor Fouque's og Georges Potonniée's hovedverker), og tysk, Josef Maria Eder (Geschichte der Photographie, 1932), Werner Gräff (Es Kommt der Neue Fotograf!) og Laszlo Moholy-Nagy (Maleri, Photographie, Film. [Bauhaus, 1925]) - og mange flere sentrale titler.

I 1948 ble Beaumont Newhall ansatt som kurator ved George Eastman House i Rochester, New York. Fra 1958-1971 var han direktør samme sted, som i dag heter International Museum of Photography at George Eastman House. Under hans ledelse bygget museet opp en av de største fotografiske samlingene i verden. Han var også en av initiativtagerne til å starte tidsskriftet Aperture, hvor Minor White var den første redaktøren.










 - Photography 1839 1937
Photography 1839 1937
Tittelsiden til kkatalogen
 - Beaumount Newhall
Beaumount Newhall

Varsle Foto.no
Som innlogget kan du kommentere artikler.
Artikkelkommentarer
Ingen har kommentert denne artikkelen enda
Eller kommenter via Facebook:
Åpne uskalert versjon i eget vindu