Street Art

Rolf M. Aagaard har 45 år som reportasjefotograf bak seg, først i ulike lokalaviser før han startet i Aftenposten og A-magasinet i 1968, hvor han har arbeidet siden. Han er en av de fotografene som har gjort en stor innsats for å gjøre norske lesere oppmerksomme på forhold og konflikter i fjerntliggende strøk og gjort oss kjent med en rekke steder utenfor allfarvei. Han rapporterte bl. a. fra den iranske revolusjonen i 1979, har besøkt Ayatollah Khomeini i sitt eget hjem og utforsket pyramider i Peru med Thor Heyerdahl.

Aagaard har tidligere gitt ut flere bøker i samarbeide med skribenter og forfattere om temaer så ulike som Havana på Cuba og snø. I forbindelse med utstilling Stenersenmuseeet i august 2007, gir han også ut bok, egenfinansiert på eget forlag denne gangen. Det viste seg vanskelig å få forlag interessert i dette prosjektet som oppleves som en hyllest til en uttrykksform som etter norsk lov er regelrett hærverk.

Street Art defineres som en form for gatekunst hvor utøveren spraymaler etter mønsteret på et utskjært sjablongstensil på vegger og andre overflater i det offentlige rom. Ofte gjentaes samme bilde i system på samme sted eller spredd geografisk i samme by eller i forskjellige byer. Noen utøvere benytter seg også av flere metoder, som f. eks plakater med tegning, foto og skrift som er klistret opp med lim eller ferdiglagede klistremerker.

Boka som er på 160 sider inneholder nesten like mange fotografiske utsnitt av Street Art-verk, trykket på 150 g tykt halvmatt papir, med en fargemetning som aksentuerer sterke, klare farger. I produksjonen av dette forseggjorte bokverket mellom stive permer har Aagaard ikke overlatt noe til tilfeldighetene, alt fra materialer og trykk, til ferdiggjøring og presentasjon ser ut til å være nøye gjennomtenkt og utført til presisjon. Fordelen med å utgi på eget forlag er selvfølgelig at fotografen selv har fullstendig kontroll i alle ledd av prosessen. En ulempe kan være belastningen av selvfinansiering og vanskeligheter med å få boken til å gå i økonomisk overskudd.

På omslaget introduseres vi til Aagaards prosjekt med en sjablong som gjengir en liten englefigur. De små englevingene på skuldrene og den spente buen med pil hentyder til kjærlighetsgudene Cupid eller Eros, mens det mørke, målrettede blikket og patronbeltet over skulderen gir oss inntrykk av en soldat i krig. Love hurst står det skrevet i sirlig løkkeskrift under den knallblå malingsdryppende skyen bak. Underlaget forteller om en sliten og dårlig vedlikeholdt bygning hvor maling i flere lag og farger flasser av. Et flertydig verk undertegnet i høyre hjørne av Street Art- pseudonymet DOLK, en av de gatekunstnerne vi blir bedre kjent med gjennom boken og som har vært med på å prege bybildet spesielt i Bergen i flere år.

Bildene er trykket ett på hvert side, noen i høydeformat andre i breddeformat, mens enkelte bilder er gjengitt større over to sider. Samtlige bilder er kantet med en svart ramme som kan minne om en mye brukt måte å trykke særlig bilder fra sort/hvite negativer på, hvor man inkluderer litt av den gjennomsiktige hvite kanten i kopieringen for å vise at man bruker hele negativet slik det er. Dette minner oss på at et fotografi alltid er fotografens utsnitt av verden. Tittelen til hvert bilde er navnet på byen verket er funnet, -om det fortsatt finnes der i dag er kanskje lite sannsynlig.

Bilder på motstående sider anmoder til en lesning av disse i lys av hverandre og Aagaard har ofte plassert dem etter tema, f. eks to bilder av George Bush med henholdsvis Mikke Mus-ører og nisselue på motstående sider, begge verkene funnet i Catalonia-provinsen i Spania. På en annen dobbeltside tråkker en punker med hanekam fra Barcelona på svastikaen i tilnærmet lik positur som Fred Astaire danser med hatt og stokk i Oslo på motstående side. Sammenstillingene er ofte humoristiske samtidig som de bringer fram nye mulige lesninger av verkene, og kan skape rom for alternative politiske utsagn. I et verk fra Oslo gir noen enkle sprayede former i rødt og sort oss inntrykk av en kvinnes undertøy og en kvinnes lettkledde kropp, mens vi på motstående side fra Bergen finner en kvinne tildekket i sort burka, de markerte øynene ser ikke på oss, men er vendt nedover.

I bokformen skaper Aagaard et nytt rom og en ny arena for denne uttrykksformen som ikke tidligere har kunnet oppleves i en slik samlet formulering. Et dokumentasjonsarkiv hvor verkene relaterer til hverandre, og kan leses i lys av hverandre på kryss og tvers av geografisk og temporal plassering, vil gå på bekostning av at de i den fotografiske representasjonen og utsnitt mister mye av sin opprinnelige stedsspesifikke kontekst.

Aagaard kaller i sin introduksjonstekst denne boka for et stykke kulturhistorie mellom to permer. Her gir han oss en introduksjon til fenomenet Street Art med bakgrunn fra 80-tallets New York og forteller om metoder og motiver, byer og kjente Street Art-pseudonymer, samtidig som han setter oss inn i sin egen motivasjon for å ha jobbet så lenge og intenst med dette prosjektet.