Skrevet av Frank Hesjedalfoto.no medlem, pressefotograf og 39 åring Paal Audestad fra Oslo cruiser rundt i en 1967 Mustang og drømmer om å bygge seg en hot rod. Den formelle fotoutdannelsen har han fra Strømmen Videregående, hvor han tok grunnfag i foto, og to år på Norsk Pressefotografskole (nå fotojournalistutdanningen på høyskolen i Oslo). Men dette nevner han ikke når jeg ber han om å fortelle litt om sin bakgrunn som fotograf.
- Fra å være på alt av konserter i Oslo som tenåring og levert bilder til
fanziner og musikkaviser, har jeg jobbet som frilansfotograf siden jeg var
17. Først for Arbeiderbladet (Dagsavisen) og så noen år i VG før jeg ble
ansatt som fotograf i Dagsasvisen i 1997. Så var jeg vel for rastløs til å
være ansatt og sluttet der i 2000. Etter det har jeg stort sett jobbet som
frilanser for Aftenposten, det siste året for A-Magasinet. I tilegg til
avisjobbingen har jeg alltid vært musikkinteressert og har jobbet mye med band og artister. Jeg har tatt presse- og coverbilder for kjente band og artister som DumDum Boys, Raga Rockers, Kaizers Orchestra, Sivert Høyem, Skambankt og Janove Ottesen.
- Jeg mener musikkinteressen min er den viktigste inspirasjonen til min
fotografering. Punk og Rock som jeg hører på, har den energien og det utrykket jeg ønsker å skape i bildene mine.
Hvilke fordeler har du fått med din treårige fotoutdannelse?
- Grunnleggende fototeknikk og faglig forståelse. Det mener jeg er et viktig grunnlag for å kunne utfordre teknikken og klare å gå utenom reglene.
Hva har overgangen til det digitale fotografiet betydd for deg?
- Svært lite egentlig, enklere arbeidsprosess på noen måter, men jeg er bare opptatt av resultatet, selve bildet. Om jeg tar det med en skoeske eller det feiteste digitalkameraet betyr ingenting for meg. Jeg har veldig liten interesse for utstyr generelt og prøver å klare meg med et kamera og to objektiver når jeg jobber. 20mm og 50mm. Når utstyret ikke passer i lomma er det på en måte bare i veien.
Hvilket utstyr bruker du da, utenom en 20mm og 50mm?
- Canon 5d, med favorittobjektivene 20mm og 50mm. Jeg har også litt andre greier som 16-35mm, 70-200mm og 100mm makro. Men 90% av tiden bruker jeg de to faste. Jeg hadde en 300mm 2.8f som ble stjålet fra bilen i påsken, men den vil nok ikke bli savnet.
Hva er inspirasjonskildene dine?
- Jeg bruker faktisk mye musikk som inspirasjon. Dropkick Murphys på iPoden før en jobb gir meg forhåpentligvis det kicket jeg trenger for å lage rå bilder.
- Jeg er inspirert av Anders Petersens bilder av mennesker, Anton Corbijns portretter og Morten Andersens byskildringer.
Kan du fortelle litt om hvordan du går frem når du jobber med et
fotoprosjekt?
- Hm… Jeg slenger kameraet på skuldra, setter på høy musikk og når jeg møter opp på stedet så blir jeg forhåpentligvis inspirert av menneskene jeg møter, lyset, stemningen osv. Forhåpentligvis inspirerer dette meg til å oppdage nye motiver og vinkler gjennom linsa.
- Når jeg fotograferer for aviser samarbeider jeg også sammen med en journalist om å formidle den journalistiske vinklingen. Jeg forsøker også å fortelle noe utover bare den journalistiske teksten med bildene mine.
Har du noen spennende fotoprosjekter du planlegger eller ønsker å jobbe med i fremtiden?
- Jeg har et evig prosjekt med vennene mine som spiller i Kaizers Orchestra. Jeg har fulgt med dem i seks år og dokumentert bandet og alt de driver med: Haugevis med turnedøgn, konserter, innspillinger og alt det andre som skjer rundt et band. Boka ’Kontroll på Kontinentet’ med mine bilder kom ut i 2006 og jeg har fortsatt med dette prosjektet etter det. Blant annet har jeg vært med på innspillingen av ’Maskineri’ i Berlin og Los Angeles. Nå håper jeg på å få tid til å "joine" dem på europaturneen de er på.
- Men dessverre er det er ikke alltid det er så mye tid til egne prosjekter når man jobber som frilanser i avis. Jeg har rundt 100 reisedøgn i året og det blir mange lange dager.
- Ellers har jeg et par bokprosjekt på gang men de er alle på planleggingsstadiet.
Kan du fortelle om bakgrunnen for "Kontroll på kontinentet - historien om Kaizers Orchestra?
- Kaizers ble jeg kjent med i 2002 når de ringte og lurte på om jeg hadde lyst til å bli med dem på konsert i Sogndal. De ville ha livebilder og hadde fått tips fra Agnete Brun om at jeg likte og kanskje dugde til konsertbilder.
- Jeg dro til Sogndal og fant tonen med bandet. Siden da har jeg fulgt dem med kameraet, nærmest som en sjuende mann i bandet. Ingen av bildene er oppstilt eller planlagt, bare situasjoner underveis. Jeg har seng i bandbussen og har hatt mulighet til å følge dem så tett som overhode mulig. Jeg har til og med hatt full tilgang til å bevege meg på scenen.
- Boken ble til da Jan Zahl, som er journalist og forfatter og bror til Geir i bandet, foreslo å lage bok sammen. Tiden forlag tente på ideen. Bildene ble plukket ut i samarbeid med designeren etter at jeg hadde laget det endelige utvalget. Bandet fikk lov til å sensurere bort et bilde av gitaristen i underbuksa. Boken har solgt rundt 6000 eksemplarer, noe som er over all forventning.
Når du har vært ute i felten og fotografert, hvordan jobber du med bildene i etterkant?
- Bildeflyten er enkel. Hvis jeg har vært på jobb for A-magasinet, som jeg stort sett er, blir alle bildene lastet inn på en server der. Så går jeg gjennom alle bildene, ser på alle i slideshow på FotoStation og markerer de som er interessante. Deretter blir de lagt i en ny mappe og jeg ser gjennom de utvalgte på nytt og behandler sisteutvalget. Jeg sitter vel igjen med mellom 2 og 20 bilder. Alt avhengig av størrelsen på reportasjen. Sist, men viktigst, så diskuterer jeg de utvalgte bildene med bildesjefen og finner det som skal trykkes.
Hvilke egenskaper mener du er viktig når man fotograferer konserter?
- Først og fremst interesse for musikk, evne til å fange øyeblikk og intensitet. Jeg liker fotografer som er modige og rå i utrykket. Mange konsertbilder er flate og stillestående syns jeg. Blant annet på grunn av avstand og telebruk. Jeg mener man må nærmest mulig med vidvinkel og samtidig klare å fange intensiteten til artistene. Det er også viktig å samtidig unngå store flater som ofte dreper selve motivet. Dette er lettest å få til på små scener med mindre band. Heldigvis er det de små konsertene som ofte er mest spennende og gir de største opplevelsene.
- Å stå på lang avstand på Valle Hovin for eksempel gir ikke bra bilder. En stor opplevelse for meg var da jeg fikk stå på scenen, litt ut til siden, da U2 spilte på Valle Hovin. Bono poserte en meter foran linsa mens jeg fotograferte. Dagen etter ringte assistenten til Bono og sa: "Bono wants that picture!"
Hva er et godt fotografi for Paal Audestad?
- Et bilde som forteller en historie, uansett sjanger egentlig. Men aller best liker jeg bilder av mennesker.
Har du et fotografi du har tatt som du er spesielt godt fornøyd?
- "Boligløs Jente som leker med valp i okkupert bygård i Oslo".
Det er bare noe med stemningen og det ubekymrede øyeblikket jeg liker.
Bildet er tatt da jeg fulgte en gjeng husokkupanter under de første dagene
etter en okkupasjon.
For noe tid tilbake var det en del diskusjon rundt Årets bilde, blant annet på foto.no. Kan du si noe om hva du mener er et godt pressebilde?
- Bilder som røsker tak i deg, får deg til å stoppe opp og som forteller en egen historie utover selve teksten i avisa. Og ikke minst må det være det riktige øyeblikket. Henri Cartier-Bresson sa at forskjellen på et godt og et halvdårlig fotografi kan være få millimetre. Det prøver jeg å tenke når jeg ser mine halvdårlige bilder. Jeg må prøve å treffe den riktige millimeteren.
Kan du si ti ord om portfolioen du har valgt å vise!?
- Det er bilder jeg liker, håper andre liker dem også!
Har foto.no på noen måte hjulpet deg til å bli en bedre fotograf?
- Jeg vet ikke om jeg har blitt bedre selv, men jeg har oppdaget noen spennende fotografer der. Så jeg har nok fått inspirasjon av andre fotografers utrykk, som jeg kanskje ikke ville oppdaget uten foto.no
Hvordan kan foto.no bli et bedre nettsted for fotografi i fremtiden?
- Ved å fokusere på fotografiet, ikke utstyr! I det siste har nyhetssidene
forbedret seg veldig. Mens det tidligere var mye produktreklame, er
det nå fotografi som star i fokus. Veldig bra fotodotnofolka!
- Fra å være på alt av konserter i Oslo som tenåring og levert bilder til
fanziner og musikkaviser, har jeg jobbet som frilansfotograf siden jeg var
17. Først for Arbeiderbladet (Dagsavisen) og så noen år i VG før jeg ble
ansatt som fotograf i Dagsasvisen i 1997. Så var jeg vel for rastløs til å
være ansatt og sluttet der i 2000. Etter det har jeg stort sett jobbet som
frilanser for Aftenposten, det siste året for A-Magasinet. I tilegg til
avisjobbingen har jeg alltid vært musikkinteressert og har jobbet mye med band og artister. Jeg har tatt presse- og coverbilder for kjente band og artister som DumDum Boys, Raga Rockers, Kaizers Orchestra, Sivert Høyem, Skambankt og Janove Ottesen.
- Jeg mener musikkinteressen min er den viktigste inspirasjonen til min
fotografering. Punk og Rock som jeg hører på, har den energien og det utrykket jeg ønsker å skape i bildene mine.
Hvilke fordeler har du fått med din treårige fotoutdannelse?
- Grunnleggende fototeknikk og faglig forståelse. Det mener jeg er et viktig grunnlag for å kunne utfordre teknikken og klare å gå utenom reglene.
Hva har overgangen til det digitale fotografiet betydd for deg?
- Svært lite egentlig, enklere arbeidsprosess på noen måter, men jeg er bare opptatt av resultatet, selve bildet. Om jeg tar det med en skoeske eller det feiteste digitalkameraet betyr ingenting for meg. Jeg har veldig liten interesse for utstyr generelt og prøver å klare meg med et kamera og to objektiver når jeg jobber. 20mm og 50mm. Når utstyret ikke passer i lomma er det på en måte bare i veien.
Hvilket utstyr bruker du da, utenom en 20mm og 50mm?
- Canon 5d, med favorittobjektivene 20mm og 50mm. Jeg har også litt andre greier som 16-35mm, 70-200mm og 100mm makro. Men 90% av tiden bruker jeg de to faste. Jeg hadde en 300mm 2.8f som ble stjålet fra bilen i påsken, men den vil nok ikke bli savnet.
Hva er inspirasjonskildene dine?
- Jeg bruker faktisk mye musikk som inspirasjon. Dropkick Murphys på iPoden før en jobb gir meg forhåpentligvis det kicket jeg trenger for å lage rå bilder.
- Jeg er inspirert av Anders Petersens bilder av mennesker, Anton Corbijns portretter og Morten Andersens byskildringer.
Kan du fortelle litt om hvordan du går frem når du jobber med et
fotoprosjekt?
- Hm… Jeg slenger kameraet på skuldra, setter på høy musikk og når jeg møter opp på stedet så blir jeg forhåpentligvis inspirert av menneskene jeg møter, lyset, stemningen osv. Forhåpentligvis inspirerer dette meg til å oppdage nye motiver og vinkler gjennom linsa.
- Når jeg fotograferer for aviser samarbeider jeg også sammen med en journalist om å formidle den journalistiske vinklingen. Jeg forsøker også å fortelle noe utover bare den journalistiske teksten med bildene mine.
Har du noen spennende fotoprosjekter du planlegger eller ønsker å jobbe med i fremtiden?
- Jeg har et evig prosjekt med vennene mine som spiller i Kaizers Orchestra. Jeg har fulgt med dem i seks år og dokumentert bandet og alt de driver med: Haugevis med turnedøgn, konserter, innspillinger og alt det andre som skjer rundt et band. Boka ’Kontroll på Kontinentet’ med mine bilder kom ut i 2006 og jeg har fortsatt med dette prosjektet etter det. Blant annet har jeg vært med på innspillingen av ’Maskineri’ i Berlin og Los Angeles. Nå håper jeg på å få tid til å "joine" dem på europaturneen de er på.
- Men dessverre er det er ikke alltid det er så mye tid til egne prosjekter når man jobber som frilanser i avis. Jeg har rundt 100 reisedøgn i året og det blir mange lange dager.
- Ellers har jeg et par bokprosjekt på gang men de er alle på planleggingsstadiet.
Kan du fortelle om bakgrunnen for "Kontroll på kontinentet - historien om Kaizers Orchestra?
- Kaizers ble jeg kjent med i 2002 når de ringte og lurte på om jeg hadde lyst til å bli med dem på konsert i Sogndal. De ville ha livebilder og hadde fått tips fra Agnete Brun om at jeg likte og kanskje dugde til konsertbilder.
- Jeg dro til Sogndal og fant tonen med bandet. Siden da har jeg fulgt dem med kameraet, nærmest som en sjuende mann i bandet. Ingen av bildene er oppstilt eller planlagt, bare situasjoner underveis. Jeg har seng i bandbussen og har hatt mulighet til å følge dem så tett som overhode mulig. Jeg har til og med hatt full tilgang til å bevege meg på scenen.
- Boken ble til da Jan Zahl, som er journalist og forfatter og bror til Geir i bandet, foreslo å lage bok sammen. Tiden forlag tente på ideen. Bildene ble plukket ut i samarbeid med designeren etter at jeg hadde laget det endelige utvalget. Bandet fikk lov til å sensurere bort et bilde av gitaristen i underbuksa. Boken har solgt rundt 6000 eksemplarer, noe som er over all forventning.
Når du har vært ute i felten og fotografert, hvordan jobber du med bildene i etterkant?
- Bildeflyten er enkel. Hvis jeg har vært på jobb for A-magasinet, som jeg stort sett er, blir alle bildene lastet inn på en server der. Så går jeg gjennom alle bildene, ser på alle i slideshow på FotoStation og markerer de som er interessante. Deretter blir de lagt i en ny mappe og jeg ser gjennom de utvalgte på nytt og behandler sisteutvalget. Jeg sitter vel igjen med mellom 2 og 20 bilder. Alt avhengig av størrelsen på reportasjen. Sist, men viktigst, så diskuterer jeg de utvalgte bildene med bildesjefen og finner det som skal trykkes.
Hvilke egenskaper mener du er viktig når man fotograferer konserter?
- Først og fremst interesse for musikk, evne til å fange øyeblikk og intensitet. Jeg liker fotografer som er modige og rå i utrykket. Mange konsertbilder er flate og stillestående syns jeg. Blant annet på grunn av avstand og telebruk. Jeg mener man må nærmest mulig med vidvinkel og samtidig klare å fange intensiteten til artistene. Det er også viktig å samtidig unngå store flater som ofte dreper selve motivet. Dette er lettest å få til på små scener med mindre band. Heldigvis er det de små konsertene som ofte er mest spennende og gir de største opplevelsene.
- Å stå på lang avstand på Valle Hovin for eksempel gir ikke bra bilder. En stor opplevelse for meg var da jeg fikk stå på scenen, litt ut til siden, da U2 spilte på Valle Hovin. Bono poserte en meter foran linsa mens jeg fotograferte. Dagen etter ringte assistenten til Bono og sa: "Bono wants that picture!"
Hva er et godt fotografi for Paal Audestad?
- Et bilde som forteller en historie, uansett sjanger egentlig. Men aller best liker jeg bilder av mennesker.
Har du et fotografi du har tatt som du er spesielt godt fornøyd?
- "Boligløs Jente som leker med valp i okkupert bygård i Oslo".
Det er bare noe med stemningen og det ubekymrede øyeblikket jeg liker.
Bildet er tatt da jeg fulgte en gjeng husokkupanter under de første dagene
etter en okkupasjon.
For noe tid tilbake var det en del diskusjon rundt Årets bilde, blant annet på foto.no. Kan du si noe om hva du mener er et godt pressebilde?
- Bilder som røsker tak i deg, får deg til å stoppe opp og som forteller en egen historie utover selve teksten i avisa. Og ikke minst må det være det riktige øyeblikket. Henri Cartier-Bresson sa at forskjellen på et godt og et halvdårlig fotografi kan være få millimetre. Det prøver jeg å tenke når jeg ser mine halvdårlige bilder. Jeg må prøve å treffe den riktige millimeteren.
Kan du si ti ord om portfolioen du har valgt å vise!?
- Det er bilder jeg liker, håper andre liker dem også!
Har foto.no på noen måte hjulpet deg til å bli en bedre fotograf?
- Jeg vet ikke om jeg har blitt bedre selv, men jeg har oppdaget noen spennende fotografer der. Så jeg har nok fått inspirasjon av andre fotografers utrykk, som jeg kanskje ikke ville oppdaget uten foto.no
Hvordan kan foto.no bli et bedre nettsted for fotografi i fremtiden?
- Ved å fokusere på fotografiet, ikke utstyr! I det siste har nyhetssidene
forbedret seg veldig. Mens det tidligere var mye produktreklame, er
det nå fotografi som star i fokus. Veldig bra fotodotnofolka!
1. Jente og valp i okkupert bygård, Oslo
Paal Audestad
2. Berlin
Paal Audestad
3. Brann og bursdagsfeiring, Th. Meyersgt. Oslo
Paal Audestad
4. Kristopher Schau
Paal Audestad
