To konger på veggen

44 år etter at Martin Luther King fikk Nobels fredspris for sitt ikke-voldelige arbeid for å avskaffe raseskillet i USA, velges Barack Obama til president i USA. I løpet av denne tidsepoken har USA gått fra å være et land hvor mer enn 20 millioner sorte borgere på Kings tid ikke hadde stemmerett, til et land med sin første sorte president.

Med et imponerende resultat, demonstrerer Nobels Fredssenter med denne utstillingen at de evner å ligge helt i tet i formidlingskunsten når det gjelder høyaktuelle politiske samfunnstemaer. Utstillingen "Fra King til Obama" har blitt en mektig multimediareise gjennom den lange kampen for borgerrettigheter i USA. Innsatsen bak utstillingen er ikke mindre imponerende.

Å lykkes med en så omfattende utstilling med så mange potensielt konkurrende elementer krever spisskompetanse. - Mange mennesker har vært involvert i prosjektet, som har latt seg gjennonmføre på utrolig kort tid, forteller prosjektansvarlig Liv Astrid Sverdrup til foto.no. – Da Obama ble innsatt som president, var det opplagt at vi måtte gjøre en utstilling som trekker linjene fra Martin Luther King til Obama, og som samtidig viser både forskjeller og ulikheter ved de to historiske personene. Obama står på en måte på Kings skuldre, og det er mange fascinerende likhetstrekk ved de to.

Helhetlig skreddersøm av alle elementer i utstillingen er gjort av scenograf Morten Haneseth, hvor dokumentarfotografier, signert noen av historiens største navn innen fotojournalistikken, er utstillingens bærende element. Fotografiene i utstillingen er kuratert i samarbeid med Magnum i Paris, og det er en imponerende samling historiske bilder som publikum får se på veggen. Å lykkes med en rød tråd og en god dramaturgi i en så kompleks utstilling må være en krevende oppgave. Hva har scenograf Morten Haneseth tatt utgangspunkt i når han jobbet frem den visuelle konseptet for utstillingen?

- Vi har jobbet som et team i prosjektet og startet med felles workshops hvor vi egentlig ganske kjapt kom frem til en overordnet idé for hvordan vi ville legge rammen for det visuelle, forteller Haneseth som er fornøyd med resultatet. – Det er en historie som skal fortelles, og så handler det om å finne den beste rammen for å få til formidlingen, sier han.
– En god scenografi skal øke kvaliteten du som publikummer får når du opplever utstillingen. Scenografien legger rammene og gir form til innholdet, men den må aldri bli innholdet, forklarer han videre. – Dette er en utstilling med så mye innhold at du lett kan bruke 3 - 4 timer uten å oppleve gjentakelser i det som formidles, - den er kompleks, og det er målet vårt at vi har klart å lage en utstilling som pirrer, fascinerer og engasjerer.

– Hvilken del av utstillingen er du selv aller mest fornøyd med?
– Jeg synes alt fungerer fint som en helhet, svarer scenograf Haneseth. – Men om jeg må velge, er jeg kanskje spesielt fornøyd med det vi kaller ”Formidlingen”, som er et samlingssted for skoleklasser som besøker oss, hvor de får sitte ned for å få en introduksjon til det de skal få oppleve. Dette samlingsstedet er begynnelsen på reisen, og jeg er fornøyd med hvordan det fungerer i forhold til å skape en ramme rundt formidlingen. Nobels Fredssenter har lagt til rette for et pedagogisk opplegg for skoleklasser som vil besøke utstillingen, og har en egen avdeling som arbeider med formidling til denne målgruppen.

De ansvarlige i prosjektet ønsket å lage en utstilling som engasjerer og appellerer ved hjelp av flere virkemidler, og sammen med bilder, er musikken i utstillingen er et helt sentral bæreelement. – 60-tallet representerer en utrolig viktig epoke i musikkens betydning for den politiske likestillingskampen i USA, forklarer Sverdrup. – I tillegg er Obama svært opptatt av musikk og bruker dette bevisst som en stemningsformidler i eget politisk arbeid. Vi fant derfor ut at denne utstillingen fortjente en egen DJ. Den ansvarlige mannen for spillelisten som følger publikum gjennom utstillingen, er Audun Molde som til daglig er ansatt ved Høyskolen i Oslo.

Prosjektansvarlig Liv Astrid Sverdrup håper utstillingen vil bidra til å engasjere de besøkende. – Bildene i denne utstillingen representerer ”concerned photography” (politisk/samfunnsengasjert fotografi; red. anm), tatt av samfunnsengasjerte fotografer hvis dokumentasjon av borgerrettighetskampen er ikonisk. Både King og Obama står for en ”concerned” politikk, - det handler om å bry seg, om å ta stilling og om å arbeide for endring for et felles beste. Vi er en engasjert og entusiastisk gjeng som sammen står bak denne utstillingen, og nå håper vi at publikum også vil la seg engasjere.

Og dermed er ballen kastet. Å oppleve ikoniske fotografier på veggen i en kontekst som dette forsterker betydningen av fotografiet som bærer av historie og kultur. Det minner oss også om hvordan fotografi kan bidra til å forandre verden, fordi fotografiet på sitt beste (og noen ganger betyr det bilder av det verste) evner å bringe ny innsikt og vilje til forandring. Bildet som en bærer av betydningsfull kunnskap kan ikke bli tydeligere enn her. Oppfordringen er herved gitt: Book inn et multisanselig stevnemøte med de to kongene på veggen og la deg engasjere!