Skrevet av Maria LundbergDet var et historisk øyeblikk for norsk dokumentarfotografi da Henie Onstad Kunstsenter på Høvik åpnet sin nyeste utstilling sist torsdag.
I 2007 fikk i alt trettiåtte prosjekter støtte da Fritt Ord delte ut midler til norske dokumentarfotografer. Nå foreligger boken og utstillingen som et resultat av den første storsatsingen på denne formen for fotografi her til lands. Mens alle fotografene har bidrag i boken, er kun ti av dem representert i den kuraterte utstillingen i sal Haaken på Høvik.
Flere hundre publikummere hadde funnet veien til Høvik denne torsdag høstkveld for å overvære åpningen. Og for å si det med forfatter Frode Grytten som var en av de inviterte gjestene i forbindelse med åpningen: Dette markerer et historisk øyeblikk for norsk dokumentarfotografi. Aldri før har en kuratert, samtidig utstilling med norske dokumentarfotografer vært vist i en slik sammenheng.
Etter en inderlig anekdote fra Gryttens egen tid i Bergens største avisredaksjon, hvor han poengtert illustrerte akkurat hvor utfordrende det har vært for norske fotografer i avisredaksjoner å få rom og ressurser til å dokumentere norsk hverdagsvirkelighet, avsluttet han med å si det vi alle må være enige om: Det er viktig at noen har fått sjansen til å ta disse bildene, og enda viktigere er det at mange nå skal få sjansen til å se dem. For dagliglivet kan aldri rekonstrueres, det er her og nå.
Den historiske utstilingen er kuratert av Dr. Philos Susanne Østbye Sæther i samarbeid med Caroline Ugelstad fra Henie Onstad Kunstsenter. På spørsmål fra foto.no om hva som har kjennetegnet arbeidet med å produsere utstillingen, forteller Sæther at det er flere hensyn som har vært viktig å ta: - Primært er det på trykk at dokumentarfotografiet kommer til sin rett. Vi er vant til å se ett og ett bilde. Å sette sammen en utstilling som skal fungere i ett og samme rom, med flere ulike bilder av ulike fotografer, og få det til å bli en helhet i en gallerikontekst, har vært en utfordring.
Samtidig understreker Sæther at det har vært viktig å ivareta det som kjennetegner dokumentarfotografiets tradisjon: Et tydelig sosialt engasjement som kommer klart til uttrykk i selve bildene. I tillegg har det vært viktig å balansere et representativt utvalg med både etablerte og nye fotografer, menn og kvinner, unge og eldre. Noen har bakgrunn som rene fotojournalister eller befinner seg innenfor denne tradisjonen, mens andre allerede har fartstid som kunstfotografer.
Med bare ti fotografer på veggen, er det altså tjueåtte som ikke er med i utvalget. Det gir grunn til å være nysgjerrig på hvilke øvrige kriterier som har vært førende for utvalget. Vi har forsøkt å samtenke bilder som spiller sammen i samme rom. Det har gjort at vi blant annet kun har valgt ut fargebilder, fordi det gjør det enklere. Vi har gitt plass til bilder som fokuserer på norsk samtid og som gir et blikk på norsk hverdagsliv. Ønsket med utstillingen er å vise bilder som sier noe om norsk identitet og lokal forankring i en global situasjon.
Om alle de fotografene som ikke har kommet med på veggen sier Susanne Sæther at det ikke betyr at de ikke har gode bilder: - Noe egner seg bedre i bok, ikke alle bildene kommer til sin rett i stort format på en vegg i et slikt rom som her. Hva som egner seg i bokformat og hva som gjør seg på en slik utstilling er ikke nødvendigvis sammenfallende.
Den allerede prisbelønte fotografen Knut Egil Wang er blant de som nå bidrar i utstillingen med tre av bildene fra sin dokumentar om Nordmenn i syden. - Hvordan er det å se bildene dine på veggen her i kveld? Det er fint, men også litt rart. Om det var jeg som selv skulle ha valgt ut bilder ville jeg kanskje valgt ut noe annet. Og så er det sånne detaljer som fargene og hvordan det ser ut på print nå når det henger her i dette rommet, - det ville jeg kanskje også gjort annerledes.
Wang, som tross sin relativt unge alder er å regne som en etablert fotograf med flere bokutgivelser og årets bilde-priser på CVen, forteller at han fortsetter med dette prosjektet selv om boken og utstillingen nå er produsert og en milepæl sånn sett passert. Dermed er det ikke usannsynlig at hans dokumentar vil være å se som en separat utstilling på et senere tidspunkt.
Medvirkende fotografer i utstillingen som står til 13. desember er: Oddleiv Apneseth, Lill-Ann Chepstow-Lusty, Monica Larsen, Marcus Bleasdale, Eirik Brekke, Ellen Lande Gossner, Rune Johansen, Anne Stine Johnsbråten, Siv Johanne Seglem og Knut Egil Wang.
I 2007 fikk i alt trettiåtte prosjekter støtte da Fritt Ord delte ut midler til norske dokumentarfotografer. Nå foreligger boken og utstillingen som et resultat av den første storsatsingen på denne formen for fotografi her til lands. Mens alle fotografene har bidrag i boken, er kun ti av dem representert i den kuraterte utstillingen i sal Haaken på Høvik.
Flere hundre publikummere hadde funnet veien til Høvik denne torsdag høstkveld for å overvære åpningen. Og for å si det med forfatter Frode Grytten som var en av de inviterte gjestene i forbindelse med åpningen: Dette markerer et historisk øyeblikk for norsk dokumentarfotografi. Aldri før har en kuratert, samtidig utstilling med norske dokumentarfotografer vært vist i en slik sammenheng.
Etter en inderlig anekdote fra Gryttens egen tid i Bergens største avisredaksjon, hvor han poengtert illustrerte akkurat hvor utfordrende det har vært for norske fotografer i avisredaksjoner å få rom og ressurser til å dokumentere norsk hverdagsvirkelighet, avsluttet han med å si det vi alle må være enige om: Det er viktig at noen har fått sjansen til å ta disse bildene, og enda viktigere er det at mange nå skal få sjansen til å se dem. For dagliglivet kan aldri rekonstrueres, det er her og nå.
Den historiske utstilingen er kuratert av Dr. Philos Susanne Østbye Sæther i samarbeid med Caroline Ugelstad fra Henie Onstad Kunstsenter. På spørsmål fra foto.no om hva som har kjennetegnet arbeidet med å produsere utstillingen, forteller Sæther at det er flere hensyn som har vært viktig å ta: - Primært er det på trykk at dokumentarfotografiet kommer til sin rett. Vi er vant til å se ett og ett bilde. Å sette sammen en utstilling som skal fungere i ett og samme rom, med flere ulike bilder av ulike fotografer, og få det til å bli en helhet i en gallerikontekst, har vært en utfordring.
Samtidig understreker Sæther at det har vært viktig å ivareta det som kjennetegner dokumentarfotografiets tradisjon: Et tydelig sosialt engasjement som kommer klart til uttrykk i selve bildene. I tillegg har det vært viktig å balansere et representativt utvalg med både etablerte og nye fotografer, menn og kvinner, unge og eldre. Noen har bakgrunn som rene fotojournalister eller befinner seg innenfor denne tradisjonen, mens andre allerede har fartstid som kunstfotografer.
Med bare ti fotografer på veggen, er det altså tjueåtte som ikke er med i utvalget. Det gir grunn til å være nysgjerrig på hvilke øvrige kriterier som har vært førende for utvalget. Vi har forsøkt å samtenke bilder som spiller sammen i samme rom. Det har gjort at vi blant annet kun har valgt ut fargebilder, fordi det gjør det enklere. Vi har gitt plass til bilder som fokuserer på norsk samtid og som gir et blikk på norsk hverdagsliv. Ønsket med utstillingen er å vise bilder som sier noe om norsk identitet og lokal forankring i en global situasjon.
Om alle de fotografene som ikke har kommet med på veggen sier Susanne Sæther at det ikke betyr at de ikke har gode bilder: - Noe egner seg bedre i bok, ikke alle bildene kommer til sin rett i stort format på en vegg i et slikt rom som her. Hva som egner seg i bokformat og hva som gjør seg på en slik utstilling er ikke nødvendigvis sammenfallende.
Den allerede prisbelønte fotografen Knut Egil Wang er blant de som nå bidrar i utstillingen med tre av bildene fra sin dokumentar om Nordmenn i syden. - Hvordan er det å se bildene dine på veggen her i kveld? Det er fint, men også litt rart. Om det var jeg som selv skulle ha valgt ut bilder ville jeg kanskje valgt ut noe annet. Og så er det sånne detaljer som fargene og hvordan det ser ut på print nå når det henger her i dette rommet, - det ville jeg kanskje også gjort annerledes.
Wang, som tross sin relativt unge alder er å regne som en etablert fotograf med flere bokutgivelser og årets bilde-priser på CVen, forteller at han fortsetter med dette prosjektet selv om boken og utstillingen nå er produsert og en milepæl sånn sett passert. Dermed er det ikke usannsynlig at hans dokumentar vil være å se som en separat utstilling på et senere tidspunkt.
Medvirkende fotografer i utstillingen som står til 13. desember er: Oddleiv Apneseth, Lill-Ann Chepstow-Lusty, Monica Larsen, Marcus Bleasdale, Eirik Brekke, Ellen Lande Gossner, Rune Johansen, Anne Stine Johnsbråten, Siv Johanne Seglem og Knut Egil Wang.
Utstillingen åpnes ved Caroline Ugelstad fra Henie Onstad Kunstsenter
Maria Lundberg
Fler ehundre publikummere hadde funnet veien til åpningen torsdag kveld.
Prosjektdirektør Bente Roalsvig fra Fritt Ord sammen med Knut Egil Wang foran Wangs bilder som er en del av utstillingen.
Maria Lundberg
Knut Egil Wang bidrar med tre bilder på utstillingen "Norsk dokumentarfotografi".
Publikum på utstillingsåpningen.
Maria Lundberg
Det var folksomt i Sal Haaken på Høvikodden da utstillingen åpnet.
Maria Lundberg
Kurator for utstillingen Sussane Østbye Sæther.
Maria Lundberg