Tusen takk til Geir. Svært godt skreve. Du står på og gir hjelp til mange av oss. Dette er utruleg verdifult.
6.7.2014
Sjur D.
Tusen takk til Geir. Svært godt skreve. Du står på og gir hjelp til mange av oss. Dette er utruleg verdifult.
6.7.2014
Aleksander T.
Kjempebra artikkel igjen! Takk for innsatsen!
21.7.2012
karin s.
karin;)flott igjen geir, du har på en enkel måte forklart det mest elementære når det gjelder lysmåling og dermed fotografering..virkelig bra.takk.
25.1.2012
kim w.
Takk for at du tar deg tid, helt konge for oss som er ferske fotografer!!
Kim :)
25.1.2012
Erik H.
Utrolig lærerikt og lett lest, takk for at du deler med oss.
Dette ga meg enda større glede og innspirasjon til å fotografere mere.
2.1.2011
Geir B.
Takk for oppfølging, Hallvard, det ser ut for at vi er relativt samstemt her.
Dybdeskarphet er kanskje den mest unike egenskapen ved fotografiet i forhold til andre bildeskapende teknikker, derfor synes jeg det er et spennende tema. Jeg vil derfor svare på denne måten:
? Dybdeskarphetsteori er vanskelig, både å forstå og å beskrive.
? Dybdeskarphet er enkelt å manipulere og observere ved å teste det ut på egen hånd.
Jeg tar det som implisitt at man velger å bruke vidvinkel og tele på ulike måter for å oppnå ulike fotografiske resultater. Derfor er mitt utgangspunkt "samme motivavstand", noe som gir ulik opptaksmålestokk - ergo gir tele mindre dybdeskarphet enn vidvinkel.
Men jeg er selvsagt klar over at hvis man velger "samme opptaksmålestokk" som utgangspunkt vil dybdeskarpheten kunne defineres som "like lang". Oppfølgingsspørsmålet er imidlertid: Blir den "likedan" ?
Tenkt deg at du har et 35mm f/2,0 og et 135mm f/2,0.
1. Dersom man tar et ansiktsportrett med hver av disse to objektivene på full åpning (der omrisset av ansiktet dekker samme andel av motivutsnittet=ansiktsomrisset har samme opptaksmålestokk) vil man kunne observere at øynene er skarpe mens ørene er omtrent like uskarpe. Slikt sett er det hold i påstanden om at "lengre brennvidder gir vanligvis ikke mindre dybdeskarphet enn kortere brennvidder når man avbilder hovedmotivet i samme målestokk". For eksempelets skyld skal vi være overbærende med potetneseeffekten pga. perspektivisk forvrengning i 35/2,0-opptaket ? :-)
Men det er imidlertid et "men" her, for det påtrengende spørsmålet blir fort: Men er det sikkert at man ønsker å benytte to så pass ulike brennvidder til samme "formål" ? For å antyde hva mitt svar vil være tar jeg med et eksempel nummer to:
2. Dersom man tar et landskapsbilde med hver av disse to objektivene nedblendet til f/11 blir nemlig problemstillingen straks mer kompleks ? for hva er det som skal bestemme "samme opptaksmålestokk"? Er det en stein som kan danne forgrunn, er det et treholt som kan danne mellomgrunn ? eller er det en fjelltopp som kan danne bakgrunn?
I siste eksempel er det lett å forstå at disse to objektivene vil gi svært ulike resultat (både når det gjelder visuelt innhold, men også når det gjelder dybdeskarphet), uavhengig av hvilke av de tre elementene som velges som "målestokkreferanse". Ergo er ikke setningen ""lengre brennvidder gir vanligvis ikke mindre dybdeskarphet enn kortere brennvidder når man avbilder hovedmotivet i samme målestokk" fordi den ikke gir noen konkret mening i forhold til landskapseksempelet over.
Det underliggende begrepet er (selvsagt) "the hyperfocal distance". Den er lengst for korte brennvidder, kortest for lange brennvidder, eventuelt kan man si at den er lik (innefor gitte avgrensninger) ved ulik blender for henholdsvis lange og korte brennvidder. Derfor vil også dybdeskarphetskarakteristikken i de to portretteksemplene vise seg å være forskjellig nettopp fordi "dybdeskarphetsdybden" relativt sett er ulik i forhold til motivavstanden, selv om den (rent teoretisk) kan regnes ut til å være "like lang".
mvh
Geir
PS
Jeg sysler med flere ulike artikkelidéer, om jeg noensinne vil våge meg på en om DOF skal her være usagt.
22.12.2010
Hallvard A.
Tilbakemelding til Geir:
Det er ikke lett å skrive generelt om dybdeskarphet og brennvidder. Spesielt ikke hvis man skal være kortfattet. Det beste jeg har sett finnes på Paul van Walree sin side jeg viste til:
http://toothwalker.org/optics/dof.html
Utdrag 1:
"Conclusions
Any statement along the line of 'a short-focus lens gives more DOF than a long-focus lens' is meaningless unless a complete framework is sketched within which the comparison takes place. Relevant parameters may include the object distance, image magnification, F-number, film format, print size, viewing distance, sharpness criterion (COC), etc. For all relevant parameters it must be specified which one is taken constant and which one varies for the statement to have any significance. Additionally, in the macro regime the pupil magnification must be taken into account and although it might be considered identical between lenses for the purpose of a simple comparison, it rarely is in practice.
Finally, although the depth of field is a primary discipline of the photographic craft its importance should be seen in the proper perspective. It does not require familiarity with equations to confront the world with stunning photography. IMHO, from the theory of DOF, the most important ingredients would be the quest for the true hyperfocal distance to avoid backgrounds that are just not sharp, and the art to disengage the subject from the background. The latter, however, is more a matter of blur and FOV control than DOF control."
Utdrag 2:
"A final wrap-up of the issue of a depth of field comparison at a constant image magnification and F-number is the following:
1.When for both lenses the object distance is much smaller than the hyperfocal distance, the depths of field are essentially the same.
2.When one or both object distances are not small with respect to the hyperfocal distance, the lens with the shorter focal length brings more depth of field.
3.If the lens designs are the same, points 1 and 2 are the whole story. If the lens designs (pupil magnifications) differ, point 2 still holds but point 1 must be reconsidered. Depending on their design either one of the lenses in the comparison can yield more DOF."
Ut fra utdrag 2, punkt 1-3 må jeg si meg enig i at det er "litt søkt" å si at "lengre brennvidder gir vanligvis ikke mindre dybdeskarphet enn kortere brennvidder når man avbilder hovedmotivet i samme målestokk". Det gjelder bare når punkt 1 er gyldig, og det er neppe "vanligvis". Ofte er nok riktigere å si. Og fortsatt er perspektivet ulikt som du har påpekt.
Ellers hadde det gjort seg med en egen artikkel om dybdeskarphet. Tar du utfordringen?
22.12.2010
Jan Sivert H.
Både lærerikt og inspirerende. Takk for at du tar deg tid til å dele kunnskapen på denne måten. Meget bra!
20.12.2010
Vegard R.
Dette er ein solid og oversiktleg presentasjon av viktig kunnskap om generell fotografering. Flott lesning Geir!
Prisverdig av deg å dele dette med allmennheita. Dette kunne det bli bok av!
19.12.2010
Geir B.
Takk til Jostein, Hallvard, Dag, Sten Arne og Ole-Inge. Kjekt at dere liker artikkelen, det er inspirerende å høre.
Kommentar til Hallvard:
Takk for at du tar deg tid til en konkret tilbakemelding, det liker jeg.
Først vil jeg repetere det som (også) står i artikkelen: "Dybdeskarphet er et både omfattende og vanskelig tema. En inngående forklaring er derfor utenfor denne artikkelens ambisjoner."
Jeg er imidlertid enig i at den første setningen du refererer til bør være "Lengre brennvidde gir mindre dybdeskarphet ved samme motivavstand", det er nå korrigert.
At det blir større fotografisk forskjell vedrørende dybdeskarphet med økende brennvidde kan også med fordel supleres. Derfor har jeg korrigert det til å lyde "Det kan også være nyttig å tenke over at det blir større fotografisk forskjell vedrørende dybdeskarphet med økende brennvidde, forskjellen mellom 100mm f/2,8 og 200mm f/2,8 er derfor mer markant når det gjelder dybdeskarphet enn forskjellen mellom 50mm f/2,8 og 100mm f/2,8 ved samme motivavstand."
Når det gjelder dybdeskarphet er det mye vanskeligere å beskrive den enn å vise den i konkrete eksempler. Jeg vil derfor prøve å finne noen flere eksempler som kan suplere kapittelet "Blender" for å illustrere problemstillingen ytterligere.
Det som gjør det hele så vanskelig å forklare er at hvis hovedmotivet skal ha samme relative størrelse i motivutsnittet må nødvendigvis perspektivet endre seg, dermed edrer også de relative avstandnene i motivet seg når vi bytter brennvidde. Jeg synes derfor det er litt søkt å si at "lengre brennvidder gir vanligvis ikke mindre dybdeskarphet enn kortere brennvidder".
Dette med ulike brennvidder har jeg imidlertid tonet ned denne gang, til det er temaet når det gjelder valg av brennvidde alt for omfattende til å få plass innenfor denne artikkelens omfang. Mitt hovedanliggende er først og fremst å få alle dem som bare har en lyssvak kit-zoom å bli nyskjerrig på de fotografiske mulighetene lyssterk optikk kan ha.
19.12.2010
Ole-Inge N.
Takk for nok en flott artikkel :)
19.12.2010
Sten Arne A.
Hei, og mange takk for en lærerik og nyttig artikkel.
19.12.2010
Dag I.
Takk for nok en flott artikkel Geir !
Fant mange gode tips her og nå er det bare ut for å prøve.
19.12.2010
Hallvard A.
Bra artikkel og gode illustrasjoner som vanlig fra din side.
Du skriver følgende:
"? Lengre brennvidde gir mindre dybdeskarphet"
"? Det blir større fotografisk forskjell vedr. dybdeskarphet med økende brennvidde."
Dette er ikke korrekt men stemmer mer eller mindre i praksis.
Jeg har skrevet det slik:
"Bruk av lengre brennvidder gir vanligvis ikke mindre dybdeskarphet enn kortere brennvidder når man avbilder hovedmotivet i samme målestokk (?størrelse?). Avstanden til motivet blir lengre og bildevinkelen blir mindre ved lengre brennvidder. Det medfører at bakgrunnen til hovedmotivet snevres inn og gjengis i større målestokk. Bakgrunnen oppleves dermed nærmere og mer uklar som om dybdeskarpheten er redusert, selv om den er tilnærmet uendret. Lengre brennvidder kan dermed benyttes for å oppnå en effekt som likner redusert dybdeskarphet."
Takk, Geir - veldig bra!
Nå er bare utfordringen å få alle nybegynnere til å lese dette før de begynner å stille "de faste" spørsmålene.
18.12.2010
Geir B.
Tusen takk til dere alle for flotte tilbakemeldinger, veldig gøy at artikkelen blir lest og hyggelig å høre at den er lettlest.
Tanken er at artikkelen kan være et sted nybegynnere kan "slå opp" når det gjelder de mest elementære tingene, Gunnar sin datter er derfor en fin representant for "målgruppen".
Jeg er selvsagt enig i at det er viktig å utvikle "det fotografiske øyet", det ligger imidlertid utenfor denne artikkelens avgrensing. Men, Bjørn: Ditt ønske er notert ... :-)
En ekstra takk til Sveinung. På grunn av ditt årvåkne blikk er de to bildene du viser til erstattet med helt nye versjoner, forhåpentigvis er 0EV-versjonen nå bedre i overensstemmelse med teksten.
18.12.2010
Sveinung T.
Veldig kjekt med disse artiklene dine Hr Brekke. Utrolig flotte bilder og, må eg si. Men det er en ting jeg ikke får helt tak i. Bilde 9 og 10 i eksponeringskaptittelet viser bilder ved ulik iso og +-EV, før og etter tilbakejustering. Men hvorfor er ikke bildet ved 0 EV likt både før og etter? Er alle bildene egentlig undereksponert, og den +-EV som er oppført er relativ til denne? Jeg er litt forvirret...
18.12.2010
Steve H.
Takk for den, Geir!
18.12.2010
Lars F.
Denne artikkelen gir et godt utgangspunkt for å få forståelse av og grep om de ulike kontrollelementer man har til rådighet når man skal forstå, fange og "fremkalle" sine motiv!
Stor takk Geir Brekke for et kremeksempel på Teach, don't preach :)
Som nybakt D7K eier, vil nok denne bli lest mange ganger :)
18.12.2010
Helge H.
Utrolig bra artikkel, godt skrevet og ettertrykkelig godt forklart! Mange takk, denne skal lagres og brukes!
18.12.2010
Tor-Arne R.
Ikke dumt dette. Skrapet ned til den grunnleggende essensen av fototeknikk.
17.12.2010
Gunnar John C.
En meget lesverdig artikkel - virkelig et stykke kunnskapsdeling av beste merke. Språk og form som ikke står i veien for budskapet - jeg har vist artikkelen til min litt fotointeresserte 16 år gamle datter, og finner mange interessante betraktninger for egen del også. Og ypperlige bilder som både inspirerer og illustrerer.
17.12.2010
Bjørn B.
Flott artikkel. Særlig for oss som ikke er helt oppe i det proffe segmentet. Mye å lære her!
17.12.2010
Bjørn E.
Glemte en ting - det viktigste verktøyet er fotografens evne til å se hvordan han eller hun ønsker at det ferdige produkt skal fremstå - mener nå jeg....
17.12.2010
Bjørn E.
Grei artikkel, gode illustrasjoner, lett og lekende språk - du må ha brukt mye tid på dette. Flott!!!!
Håper neste artikkel tar for seg hva som gjør et godt bilde innholdsmessig. Tross alt er det der kampem står. Har forsøkt litt selv med å samle fra nettet og formatere egne vurderinger på min side http://nikonprat.no Ikke sikkert jeg har fått med alt, men fant ut at jeg lærte mye når jeg skrev og at jeg allerde kunne mye når jeg skrev...
17.12.2010
kenneth k.
Jeg gleder meg til å komme hjem i kveld, sette meg godt til rette foran min mac, åpne en flaske Barolo og lene meg godt inn i denne artiklen...regner med at den er like god, inspirerende og opplysend som altid med Geir sine artikler.
Kenneth
17.12.2010
Gunnar L.
Endelig en ny kunnskapsartikkel fra herr Brekke. Beste lesningen jeg vet om!
17.12.2010
Odd Erik G.
Et tips til de som ønsker å praktisere 'exposure to the right', slik som anbefalt i denne flotte artikkelen: google UniWB.
Denne hvitbalanseprofilen kan lastes ned fra nettet. Bruk det som custom hvitbalanse i kameraet sammen med en lineær tonekurve og ingen oppskarping.
Dette er nok det nærmeste vi kommer et RAW-histogram med dagens kamera, og 'konsistent exposure to the right'.
Kim :)
Dette ga meg enda større glede og innspirasjon til å fotografere mere.
Dybdeskarphet er kanskje den mest unike egenskapen ved fotografiet i forhold til andre bildeskapende teknikker, derfor synes jeg det er et spennende tema. Jeg vil derfor svare på denne måten:
? Dybdeskarphetsteori er vanskelig, både å forstå og å beskrive.
? Dybdeskarphet er enkelt å manipulere og observere ved å teste det ut på egen hånd.
Jeg tar det som implisitt at man velger å bruke vidvinkel og tele på ulike måter for å oppnå ulike fotografiske resultater. Derfor er mitt utgangspunkt "samme motivavstand", noe som gir ulik opptaksmålestokk - ergo gir tele mindre dybdeskarphet enn vidvinkel.
Men jeg er selvsagt klar over at hvis man velger "samme opptaksmålestokk" som utgangspunkt vil dybdeskarpheten kunne defineres som "like lang". Oppfølgingsspørsmålet er imidlertid: Blir den "likedan" ?
Tenkt deg at du har et 35mm f/2,0 og et 135mm f/2,0.
1. Dersom man tar et ansiktsportrett med hver av disse to objektivene på full åpning (der omrisset av ansiktet dekker samme andel av motivutsnittet=ansiktsomrisset har samme opptaksmålestokk) vil man kunne observere at øynene er skarpe mens ørene er omtrent like uskarpe. Slikt sett er det hold i påstanden om at "lengre brennvidder gir vanligvis ikke mindre dybdeskarphet enn kortere brennvidder når man avbilder hovedmotivet i samme målestokk". For eksempelets skyld skal vi være overbærende med potetneseeffekten pga. perspektivisk forvrengning i 35/2,0-opptaket ? :-)
Men det er imidlertid et "men" her, for det påtrengende spørsmålet blir fort: Men er det sikkert at man ønsker å benytte to så pass ulike brennvidder til samme "formål" ? For å antyde hva mitt svar vil være tar jeg med et eksempel nummer to:
2. Dersom man tar et landskapsbilde med hver av disse to objektivene nedblendet til f/11 blir nemlig problemstillingen straks mer kompleks ? for hva er det som skal bestemme "samme opptaksmålestokk"? Er det en stein som kan danne forgrunn, er det et treholt som kan danne mellomgrunn ? eller er det en fjelltopp som kan danne bakgrunn?
I siste eksempel er det lett å forstå at disse to objektivene vil gi svært ulike resultat (både når det gjelder visuelt innhold, men også når det gjelder dybdeskarphet), uavhengig av hvilke av de tre elementene som velges som "målestokkreferanse". Ergo er ikke setningen ""lengre brennvidder gir vanligvis ikke mindre dybdeskarphet enn kortere brennvidder når man avbilder hovedmotivet i samme målestokk" fordi den ikke gir noen konkret mening i forhold til landskapseksempelet over.
Det underliggende begrepet er (selvsagt) "the hyperfocal distance". Den er lengst for korte brennvidder, kortest for lange brennvidder, eventuelt kan man si at den er lik (innefor gitte avgrensninger) ved ulik blender for henholdsvis lange og korte brennvidder. Derfor vil også dybdeskarphetskarakteristikken i de to portretteksemplene vise seg å være forskjellig nettopp fordi "dybdeskarphetsdybden" relativt sett er ulik i forhold til motivavstanden, selv om den (rent teoretisk) kan regnes ut til å være "like lang".
mvh
Geir
PS
Jeg sysler med flere ulike artikkelidéer, om jeg noensinne vil våge meg på en om DOF skal her være usagt.
Det er ikke lett å skrive generelt om dybdeskarphet og brennvidder. Spesielt ikke hvis man skal være kortfattet. Det beste jeg har sett finnes på Paul van Walree sin side jeg viste til:
http://toothwalker.org/optics/dof.html
Utdrag 1:
"Conclusions
Any statement along the line of 'a short-focus lens gives more DOF than a long-focus lens' is meaningless unless a complete framework is sketched within which the comparison takes place. Relevant parameters may include the object distance, image magnification, F-number, film format, print size, viewing distance, sharpness criterion (COC), etc. For all relevant parameters it must be specified which one is taken constant and which one varies for the statement to have any significance. Additionally, in the macro regime the pupil magnification must be taken into account and although it might be considered identical between lenses for the purpose of a simple comparison, it rarely is in practice.
Finally, although the depth of field is a primary discipline of the photographic craft its importance should be seen in the proper perspective. It does not require familiarity with equations to confront the world with stunning photography. IMHO, from the theory of DOF, the most important ingredients would be the quest for the true hyperfocal distance to avoid backgrounds that are just not sharp, and the art to disengage the subject from the background. The latter, however, is more a matter of blur and FOV control than DOF control."
Utdrag 2:
"A final wrap-up of the issue of a depth of field comparison at a constant image magnification and F-number is the following:
1.When for both lenses the object distance is much smaller than the hyperfocal distance, the depths of field are essentially the same.
2.When one or both object distances are not small with respect to the hyperfocal distance, the lens with the shorter focal length brings more depth of field.
3.If the lens designs are the same, points 1 and 2 are the whole story. If the lens designs (pupil magnifications) differ, point 2 still holds but point 1 must be reconsidered. Depending on their design either one of the lenses in the comparison can yield more DOF."
Ut fra utdrag 2, punkt 1-3 må jeg si meg enig i at det er "litt søkt" å si at "lengre brennvidder gir vanligvis ikke mindre dybdeskarphet enn kortere brennvidder når man avbilder hovedmotivet i samme målestokk". Det gjelder bare når punkt 1 er gyldig, og det er neppe "vanligvis". Ofte er nok riktigere å si. Og fortsatt er perspektivet ulikt som du har påpekt.
Ellers hadde det gjort seg med en egen artikkel om dybdeskarphet. Tar du utfordringen?
Prisverdig av deg å dele dette med allmennheita. Dette kunne det bli bok av!
Kommentar til Hallvard:
Takk for at du tar deg tid til en konkret tilbakemelding, det liker jeg.
Først vil jeg repetere det som (også) står i artikkelen: "Dybdeskarphet er et både omfattende og vanskelig tema. En inngående forklaring er derfor utenfor denne artikkelens ambisjoner."
Jeg er imidlertid enig i at den første setningen du refererer til bør være "Lengre brennvidde gir mindre dybdeskarphet ved samme motivavstand", det er nå korrigert.
At det blir større fotografisk forskjell vedrørende dybdeskarphet med økende brennvidde kan også med fordel supleres. Derfor har jeg korrigert det til å lyde "Det kan også være nyttig å tenke over at det blir større fotografisk forskjell vedrørende dybdeskarphet med økende brennvidde, forskjellen mellom 100mm f/2,8 og 200mm f/2,8 er derfor mer markant når det gjelder dybdeskarphet enn forskjellen mellom 50mm f/2,8 og 100mm f/2,8 ved samme motivavstand."
Når det gjelder dybdeskarphet er det mye vanskeligere å beskrive den enn å vise den i konkrete eksempler. Jeg vil derfor prøve å finne noen flere eksempler som kan suplere kapittelet "Blender" for å illustrere problemstillingen ytterligere.
Det som gjør det hele så vanskelig å forklare er at hvis hovedmotivet skal ha samme relative størrelse i motivutsnittet må nødvendigvis perspektivet endre seg, dermed edrer også de relative avstandnene i motivet seg når vi bytter brennvidde. Jeg synes derfor det er litt søkt å si at "lengre brennvidder gir vanligvis ikke mindre dybdeskarphet enn kortere brennvidder".
Dette med ulike brennvidder har jeg imidlertid tonet ned denne gang, til det er temaet når det gjelder valg av brennvidde alt for omfattende til å få plass innenfor denne artikkelens omfang. Mitt hovedanliggende er først og fremst å få alle dem som bare har en lyssvak kit-zoom å bli nyskjerrig på de fotografiske mulighetene lyssterk optikk kan ha.
Fant mange gode tips her og nå er det bare ut for å prøve.
Du skriver følgende:
"? Lengre brennvidde gir mindre dybdeskarphet"
"? Det blir større fotografisk forskjell vedr. dybdeskarphet med økende brennvidde."
Dette er ikke korrekt men stemmer mer eller mindre i praksis.
Jeg har skrevet det slik:
"Bruk av lengre brennvidder gir vanligvis ikke mindre dybdeskarphet enn kortere brennvidder når man avbilder hovedmotivet i samme målestokk (?størrelse?). Avstanden til motivet blir lengre og bildevinkelen blir mindre ved lengre brennvidder. Det medfører at bakgrunnen til hovedmotivet snevres inn og gjengis i større målestokk. Bakgrunnen oppleves dermed nærmere og mer uklar som om dybdeskarpheten er redusert, selv om den er tilnærmet uendret. Lengre brennvidder kan dermed benyttes for å oppnå en effekt som likner redusert dybdeskarphet."
Her er et noen artikler som berører dette:
http://www.luminous-landscape.com/tutorials/dof2.shtml
http://toothwalker.org/optics/dof.html
http://www.the-digital-picture.com/Photography-Tips/Backg...ounds.aspx
Nå er bare utfordringen å få alle nybegynnere til å lese dette før de begynner å stille "de faste" spørsmålene.
Tanken er at artikkelen kan være et sted nybegynnere kan "slå opp" når det gjelder de mest elementære tingene, Gunnar sin datter er derfor en fin representant for "målgruppen".
Jeg er selvsagt enig i at det er viktig å utvikle "det fotografiske øyet", det ligger imidlertid utenfor denne artikkelens avgrensing. Men, Bjørn: Ditt ønske er notert ... :-)
En ekstra takk til Sveinung. På grunn av ditt årvåkne blikk er de to bildene du viser til erstattet med helt nye versjoner, forhåpentigvis er 0EV-versjonen nå bedre i overensstemmelse med teksten.
Stor takk Geir Brekke for et kremeksempel på Teach, don't preach :)
Som nybakt D7K eier, vil nok denne bli lest mange ganger :)
Håper neste artikkel tar for seg hva som gjør et godt bilde innholdsmessig. Tross alt er det der kampem står. Har forsøkt litt selv med å samle fra nettet og formatere egne vurderinger på min side http://nikonprat.no Ikke sikkert jeg har fått med alt, men fant ut at jeg lærte mye når jeg skrev og at jeg allerde kunne mye når jeg skrev...
Kenneth
Denne hvitbalanseprofilen kan lastes ned fra nettet. Bruk det som custom hvitbalanse i kameraet sammen med en lineær tonekurve og ingen oppskarping.
Dette er nok det nærmeste vi kommer et RAW-histogram med dagens kamera, og 'konsistent exposure to the right'.