Taxitur med 20 års lukkertid

Jeg er selv en lidenskapelig taxipassasjer. Noen av mine mest bemerkelsesverdige øyeblikk har jeg hatt på tur i taxi. Det kan være avgangsstedet, destinasjonen, bilen, sjåføren eller foranledningen som i seg selv eller til sammen gjør at taxituren ender opp med å bli noe helt for seg selv som du husker. Ikke rent sjelden er det samtalen som finner sted innen bilens varierende antall dører og odører, som setter spor.

Det er ikke hvilken som helst taxitur fotograf Sigbjørnsens selv har vært på. Dette er ikke fikst knipseri i full fart, selv om tittelen og konseptet umiddelbart kan gi assosiasjoner til den slags. Fotografen, som har bakgrunn fra fotolinja på Sogn Yrkesfaglige (fra den gang da landets største yrkesfaglige skole fortsatt hadde fotografi på pensum), har brukt 20 år på å reise kloden rundt med taxiportretter i fokus. Det har det blitt en alldeles flott bok av. Liten i formatet, altfor liten spør du meg, men til gjengjeld med mange store bilder.

Det har ofte slått meg hvordan taxisjåfører er en slags uformelle og samtidig allestedsnærværende ambassadører for et land og et folk. De står alltid til tjeneste, 24 timer i døgnet i alle verdens byer. Mellom A, B og noen ganger også C og D får du ikke bare transport men også ofte mye mer på kjøpet. Selv har jeg fått utallige livshistorier, innsiktsfull historiekunnskap, politiske analyser med brodd, diktdeklamasjon, tilbud om medgift og uventet sightseeing via kjærkomne snarveier.

I boken TAXI har fotografen Sigbjørn Sigbjørnsen samlet høydepunktene fra taxiens mangfoldig vakre verden, skiver Forlaget Press på bokens vaskeseddel. Og det som gjør denne samlingen til noe mer enn bare bilder av biler, er at det like mye er portretter av folk og land. Hvert bilde kommer med en enkel liten tekst som forteller oss noe om situasjonen knyttet til det. Mer enn om taxien handler tekst og bildet om konteksten. Derfor er denne boken en flerdimensjonal opplevelse. Jeg har selv reist til og tatt taxi på mange av de samme stedene som Sigbjørnsen har vært på tur med kamera, og jeg synes han er treffsikker i sine utsnitt, både i bilde og i tekst.

Det kunne ha vært et opplagt (og ikke minst tidstypisk) grep å konseptualisere et slikt prosjekt visuelt, og kjøre gjennomført på samme blender, brennvidde, og format. Det har ikke Sigbjørnsen gjort, tvert i mot, og det er også noe av det som gjør at denne boken fungerer så godt som den gjør. Jeg får inntrykket av at hvert motiv er fanget på dets egne premisser, det gjør at boken får en visuell dynamikk som også kler temaet godt: Å ta taxi i et fremmed land, i en ukjent by, innebærer jo nettopp disse nye og ukjente perspektiver. Sol, dugg, smogg og sludd. Overraskende utsiktspunkter og noen ganger slående innsikt. På et stødig vis har Sigbjørn Sigbjørnsen portrettert med lydhørt blikk i de ulike situasjonene. Det har blitt til en fin klang av ulike øyeblikk. Og selv om den tekniske kvaliteten er noe varierende i enkelte av bildene (de færreste), er det en gjennomført flott reise som boken byr på, som i sin genuine helhet faktisk bærer de unntaksvise tilfellene av teknisk hoste, med sjarm.

Filmskaperen Woody Allen har en gang sagt at en av grunnene til at han elsker å ta t-bane i millionbyen New York, er at du der kan oppleve plutselige, fortrolige møter med totalt fremmede mennesker, fordi sannsynligheten for at du noensinne skal møte det andre mennesket igjen, er så forsvinnende liten. På den måten kan betroelsen forbli helt trygg. På samme kan det å ta taxi i en fremmed by innebære muligheten for møter og samtaler du aldri ville hatt med en du kjenner godt. Tilfeldighetene i møte med en taxi kan ofte romme opplevelser og øyeblikk du aldri hadde kunnet planlegge deg frem til. For Sigbjørnsen har det også blitt til en samling unike bilder som han nå deler med oss. 20 år, fem verdensdeler, 74 land, 177 sider TAXI.

Jeg har to ting å utsette på denne billedlige konfektesken av en bok. Den minst viktige i forhold til bildene, er valg av fonter, farger og layout på teksten. Jeg tror bildene og reisen som sådan hadde kledd et mer stilrent, sofistikert kompaniskap. Min andre innvending er formatet, som jeg synes er for snaut for denne unike taxikolleksjonen! Mange av bildene hadde i mine øyne gjort seg enda bedre i et større format. Når det er sagt, så er boken like fullt en skattekiste fra begynnelse til slutt. Det er bare å benke seg med boken og nyte turen!