Jaded Inept

PRESSEMELDING:

Kristian Skylstad

JADED INEPT

24.11.11 - 22.12.11

Vernissage Torsdag 24 November 2011 fra 19 - 22

Booklansering Michalis Gennarakis
SOLILOQUY and other poems

"To be or not to be. That`s not really a question."

- Godard

Gjennom å fylle utstillingsrommet med arbeider som tilsynelatende ikke relaterer til hverandre, presser Skylstad utstillingens syntetiserende evner til bristepunktet. Han beveger seg farlig nær en sammenhengens kollaps, hvor utstillingen oppgir sin funksjon som medium, som beholder av noe enhetlig. Det som kjennetegner et medium er jo at det tas i bruk, det underordnes en kommunikativ oppgave. Konsekvensen av mangelen på visuell og tematisk sammenheng, et underordnende hele, er at alle de enkeltstående verkene - videoer, assemblager, skulpturer, tegninger og readymades - smelter sammen med utstillingen som form til en slags «total installasjon». Utstillingen er installasjonen. Videre kategorisering virker bare forvirrende og skaper unødvendig friksjon i forsøket på å lokalisere det som står på spill. Installasjon er den operative kategorien her kun fordi den har de ekspansive egenskapene som er nødvendige for å omslutte det virkelig eklektiske. Installasjonsmediet kroppsliggjør slik Hegels dialektiske struktur; det glatter over konflikt og letter frustrasjonen knyttet til valg gjennom å nøytralisere distinksjonen (enten/eller) som valget bygger på.

Premisset denne tesen er utledet fra er at hva som helst egentlig kan jobbes inn i installasjonsstrukturen, fordi installasjonen er i besittelse av en uuttrettelig formbarhet. Et hvert valg som treffes med tanke på hva som skal inkluderes og hva som ikke skal inkluderes er i virkeligheten bare pseudovalg som ikke har noen innvirkning på utfallet, fordi utfallet er alltid det som foreligger når lysene slås på, hva enn det er. Det har ingen karakteristisk form som gjør det gjenkjennbart. Kunstnerens performative velging avslører ikke noe mønster som peker tilbake på et konsistent selv. De interne motsigelsene er for mange. Siden installasjonens ekspansive logikk gir deg både i pose og sekk blir den en negasjon av selvet. Gjennom å oppheve valgets sedimenterende virkning, dets utelukkelse av et annet handlingsforløpet, gjør man formasjonen av en identitet umulig.

Utfallet er ganske enkelt syntesen av alle valgene som er blitt truffet frem til den tidsfestede hendelsen - utstillingen - finner sted. Denne syntesen er på ingen måte i stand til å transcendere det mekanistiske i sin utfoldelse som en hvilken som helst temporal hendelse. Det er det det er. Det kunne sett annerledes ut, ikke fordi utfallet ikke var determinert, men fordi det ikke hadde spilt noen rolle. Dette er åpenbart en smertefull innrømmelse siden den setter investeringen din over styr, men det er nødvendig å forsone seg med kunstens meningsløshet hvis vi skal unngå å forsvinne opp i våre egne rasshøl.

Hjemmeside OSL

Address
OSL contemporary
Haxthausens gate 3
N-0263 Oslo
Norway


Life sometimes must get lonely