Norske forfatterportretter

Norske forfattere har alltid brukt portrettet til å bygge sitt eget image. De har vært godt hjulpet av kjente billedskapere som for eksempel Edvard Munch og Anders Beer Wilse. På Nasjonalbiblioteket vises nå en utstilling som tar for seg den historiske utviklingen av norske forfatterportretter.


For å belyse dagens forfatterportretter er en del av utstillingen viet Morten Krogvold. Han er valgt ut på bakgrunn av at han gjennom en lang karriere har etablert seg som en av de mest anerkjente fotografene i Norge. Krogvold har portrettert en rekke kjente norske forfattere. Til denne utstillingen har han også laget noen helt nye portretter.

- Vi synes Krogvold kunne passe veldig godt til å presentere sine fotografier i forbindelse med vår historisk orienterte utstilling, forteller seksjonsleder Arthur Tennøe ved Nasjonalbiblioteket. - Han representer den sentrale rollen fotografen og fotografiet har fått som bildemedium. I tillegg til fotografvirksomheten har han arbeidet mye med formidling av egne og andres fotografier gjennom en rekke bokutgivelser. Han har lagt vekt på å formidle hvordan bildene oppstår i dialog mellom fotograf og den portretterte blant annet gjennom tv-sendinger med opptaksprosesser.


Krogvold selv forteller til foto.no at det er forskjellige måter man kan portrettere en forfatter på.

- Når man lager bilder til magasiner eller aviser, kan man arbeide mer spontant, iderikt, moteriktig eller gjerne humoristisk.

Men når det er snakk om en utstilling på Nasjonalbiblioteket er det noe annet, trekker han frem.

- Personlig prøver jeg å sette dette inn i en tradisjon. Jeg vil lage bilder som varer for ettertiden. Tidløshet er derfor er nøkkelbegrep for meg. Møtene med forfatterne viser også at de aller fleste arbeider inn mot et smertepunkt. Melankoli er jo den viktigste råvarekilden til alt skapende arbeid. Uten at dette må overdrives. Forfattererollen virker lokkende og forfatterene virker vellykkete utad, men de beste borrer ned i uvissheten og tvilen og det koster mental trygghet. Det å skrive en bok handler aller minst om vellykkethet. Som nevnt skal ikke dette overdrives, men usikkereten og nerven må også vær et element i bildene. Klesdrakten må også være tidløs for at bildene ikke skal virke komiske om noen år. Det samme med bakgrunnen, forteller Krogvold.


Den historiske delen av utstillingen viser et utvalg av Nasjonalbibliotekets forfatterportretter, fra 1600-tallet til midten av 1900-tallet.

- I utstillingen har vi blant annet vektlagt hvordan portrettene ble trykket i de litterære verkene, og vi følger den historiske utviklingen av teknikker for fremstilling og publisering av bilder. Krogvold representerer dagens kunstfotografer som skaper egne uavhengige verker. Han knytter an til den viktige tradisjonen i det psykologiske karakterportrettet av fotografer fra det 20. århundre som Anders Beer Wilse, Aage Remfelt og Johan Brun. Det siste bildet vi bruker i ustillingen er Johan Bruns vesaasportrett, roende i båten, sier Arthur Tennøe.


Mange av portrettene i utstillingen har spesielle historier.

- I utstillingen kan du se det første fotografiet av Camilla Collett og det siste av Nordahl Grieg. Fotografiene Ibsen var fornøyd med, stilles ut sammen med det han benektet var ham selv. Sigrid Undset poserer med lange hansker, Wergeland med sommerfugl og hund, Jonas Lie i kvinneklær og Bjørnson i slåbrok. Du kan se Vinje som sjokoladereklame, bildet Holberg ikke ville trykke, åpne skjortebryst, unnskyldninger, forfengelighet, melankoli og smil, skriver Nasjonalbiblioteket i utstillingens pressemelding.

I tillegg til fotografer nevnt ovenfor, kan man se forfatterportretter av billedskapere som blant annet inkluderer Edvard Munch, Theodor Kittelsen, Olaf Gulbransson, Christian Krohg og Finn Graff.

Utstillingen henger til og med 21. mai.