For å forstå hvordan bilder «snakker» til oss, må vi først forstå hva en avbildning er, og deretter trenge inn i hvordan vi forholder oss til menneskeskapte avbildninger. Dette gjelder både personlig opplevelse av fotografier, og hvordan fotografier brukes for å påvirke oss sosialt og kulturelt i samfunnet. Som fotografer bør vi også ta stilling til hvordan våre fotografiske grep, valg av teknikk og andre forhold som berører bildene, påvirker kommunikasjonen.
Bildeforståelse kommer til nytte for langt mer enn å kunne trenge inn i uforståelige «kunstneriske bilder», slik at disse fotografiene kan berike oss. Det handler om hverdagen vår, og ikke minst om hvordan vi påvirkes av nyhetsbilder og andre dokumentariske fotografier. Denne sjangeren bør på ingen måte unnslippe et kritisk blikk. Temaet berører også vakre bilder, som vi heger på vegger som dekorasjoner, til glede og fornøyelse. Fotografier er for viktig til ikke å tas på alvor.
Utbredt bilde-analfabetisme
Det er en slående bilde-analfabetisme i samfunnet, også blant fotografer. Dette er ikke til å undre seg over. Vi har forvekslet fotografiet med virkeligheten siden teknikken for optisk og kjemisk avbildning ble utviklet, og det første fikserte fotografiet kunne vises for verden i 1826.
Hvordan vi forveksler fotografier med både den ytre virkeligheten, det som ligger utenfor oss selv, eller blander bildeinnholdet sammen med vår egen oppfatning av verden, kommer øyeblikkelig til syne i diskusjoner hvor temaet er bilder som man ikke forstår, eller ikke helt får grepet på. Mange avviser slike bilder, fordi de ikke evner å forholde seg til bildeinnholdet, mens andre durer i vei med synsing som nærmer seg konspirasjonsteorier eller flat-jord-forståelse av fotografiene. Men hva skal man forvente, når selv de færreste fagfotografer bryr seg om betydningen av bildeinnholdet? Menge er blendet i selvforherligelse av egne arbeider, og gidder ikke engang å undersøke om det er faglig hold i egne synspunkter og påstander. Synsing kan være en morsom sosial aktivitet, men det er lite givende faglig, fordi synsing mangler faglige argumenter.
Er fotografer bare interessert i utstyr og teknikk?
Når fotografer møtes, både i profesjonelle miljøer og i forum for dedikerte amatører, handler diskusjonene i overveldende grad om kamerautstyr eller kamerateknikk og bildebehandling. Dette er temaer som det er enkelt å forholde seg til, fordi man lett finner konkrete svar. Vi ser hvordan diskusjoner om disse temaene, om hvilket kameramerke som er best, om hva som gir høyest oppløsning og minst digital støy, kan fortsette nærmest i det uendelige. Og spør man om kjøp av et nytt objektiv for å få bedre bilder (hva nå «bedre» betyr i en slik sammenheng), fokuseres det omtrent uten unntak på MTF-kurver og oppløsning. Er det knivskarpt? Som om dette alene skulle resultere i et løft i fotografens personlige utvikling.
Sett utenfra blir slike diskusjoner temmelig begrensede, og de berører i svært liten grad den viktigste egenskapen til fotografiet: Hvordan det fungerer som et hardtslående og svært fleksibelt medium!
Å lese fotografier må læres
I innledningen til det postmoderne samfunnet, perspektivet som vi har på dagens samfunn, erkjente språkforskere at det ikke bare er det talte eller skrevne ord som kommuniserer gjennom tegn og koder. Det samme gjør alle former for visuelle uttrykk, også fotografiet. Dermed oppstod det utvidede tekstbegrepet, som allerede i lang tid har ligget til grunn for undervisning i norsk skole.
Fotografiet brukes i stor utstrekning som et språk i samfunnet. Bilder brukes i vid utstrekning både til å formidle, og til å påvirke. For oss fotografer er påvirkningskraften av stor interesse.
Tydeligst er kanskje påvirkningskraften i reklame, hvor hensikten med bruk av fotografier er å utløse salg av produkter eller tjenester. Men også nyhetsfotografier og dokumentariske fotografier presenteres for å påvirke. De brukes med hensikt, og den journalistiske beskrivelsen er også et valgt perspektiv. Nyhets- og dokumentarfotografier er opinionsdannende. De er med på å avgjøre hva vi mener om oss selv, hva vi synes om andre, hvordan vi oppfatter samfunnet, hvordan vi forholder oss til andre kulturer, og så videre.
Det er riktig at vi tolker fotografier spontant og intuitivt. Utvelgelsen av hva vi ser, hva vi legger vekt på, og hva som unngår vår oppmerksomhet skjer allerede før vi er bevisst synsinntrykket. Men i denne prosessen kan mye gå galt, særlig dersom vi mangler kunnskaper om deler av bildeinnholdet.
Vi forholder oss også rasjonelt og intellektuelt til innholdet i bilder. Vi tolker det vi ser, og vi gir bildeinnhold mening. For å kunne lese bilder som tekst, må vi kunne forholder oss til tegn og koder, og for å diskutere bilder må vi ha felles språk og begreper. Gjennom rasjonelle prosesser kan vi skaffe oss forståelse for det vi ikke skjønner i fotografier, og gjennom dette utvikle en bredere og dypere forståelse for bildeinnholdet, og for vår forståelse av verden.
Har bildeforståelse noen praktisk nytte?
I samme øyeblikk som vi deler et fotografi med andre, er vi del i en kommunikasjonsprosess. Personlig kan det være greit å vite noe om hvordan bildene våre sannsynligvis oppfattes av andre, og hvordan bildeinnholdet påvirker de som ser bildene. Dette gjør oss til langt dyktigere fotografer, fordi vi evner å bruke fotografiet som et medium, og ikke bare som en teknikk.
I profesjonelle sammenhenger har bildeforståelse enorm betydning. Skal vi lage reklame, med millionbudsjett for publisering, og sjanse for å vinne millioner med god markedsføring eller tape tilsvarende beløp med feil bruk av bilder, skjønner vi umiddelbart hvor viktig forståelse av bildeinnhold og kommunikasjonsprosessene er, og hvordan slik kunnskap bidrar til å redusere risikoen for unødvendige tap, forårsaket av manglende kunnskap.
Nyhetsbilder og dokumentariske bilder preger oss i langt sterkere grad enn reklamen, som med sitt opplagte språk ikke legger skjul på noe, omtrent som porno, hvor hensikten er åpenbar. Nyheter og dokumentar lar seg ikke avsløre fullt så enkelt, men også denne sjangeren presenteres med en intensjon, med en hensikt. Slike bilder påvirker vårt syn på samfunnet og verden, og preger hvordan vi oppfører oss. Virkningen av bildene kan til og med gripe inn i drømmene våre.
Og skulle man være i tvil: Nyhetsbilder kan oppildne til krig, og de kan påvirke til at kriger avsluttes. Og bare spør en tidligere justisminister om hvordan bildeforståelse kan være med på å felle henne, fordi hun feilvurderte sitt publikum: Ikke bare evnet et kritisk publikum å lese hennes retoriske bruk av et fotografi i et innvandringskritisk innlegg, de satte det også i sammenheng med tidligere bruk av bilder. Dette førte til hennes avgang.
Svaret er altså et rungende ja! Bildeforståelse har betydning for våre praktiske og daglige liv.
Hvor skal jeg begynne?
Det er mange tilnærminger for å lære seg noe nytt. Uansett hva man skal lære, må man sette seg inn i temaet, og søke kunnskap om hva faget handler om. Lærer man seg det grunnleggende grundig, er det lettere å utvikle forståelsen til et høyere nivå. Uten et godt grunnlag, åpnes det for misforståelser, slik at man i verste fall ikke skjønner hva fagområdet dreier seg om.
Ut fra egen erfaring med formidling, som pedagog, vil jeg anbefale å sette seg inn i fagbegrepene, og sørge for at man forstår hva disse begrepene rommer. Dette vil erfaringsvis åpne for en dypere forståelse, samtidig som man vil evne å diskutere fag med andre, eller lese og forstå fagstoff på egen hånd. Uten fagbegreper er man temmelig fortapt. Resultatet er gjerne er at man snakker forbi hverandre. Det hjelper ikke å være skråsikker i eget hode, dersom andre ikke forstår hva man mener, eller bruke vage og diffuse formuleringer som er egnet til misforståelse i sammenhenger hvor ett enkelt fagbegrep ville avklart mye. Skal vi klare å uttrykke noe klart og tydelig, må vi også til fulle forstå hva spørsmålet eller temaet handler om.
Med faguttrykkene på plass, er vi i stand til å vurdere bilder og vi evner å beskrive bildeinnholdet. Vi kan også vurdere hvilken betydning de ulike elementene i bildeinnholdet kan tillegges, slik at vi kan gi bildene mening.
Med dette som grunnlag, kan vi prøve oss på bildekritikk, og vi kan også vurdere bildenes retoriske kraft og virkning. Skal vi utøve bildekritikk, er det avgjørende å velge perspektiv for vurderingen, og gjør dette kjent for publikummet vårt, slik at de skjønner hva vurderingen våre bygger på. Valg av perspektiv vil i svært stor grad prege konklusjonen som vi faller på i bildekritikken vår.
En svært vanlig begynnerfeil er å tolke før vi har utført en grundig beskrivelse av bildeinnholdet. Vi er så ivrige på å tolke at vi gjerne hopper over dette første, svært viktige trinnet. Uten en grundig beskrivelse går vi som regel glipp av mye av bildeinnholdet, fordi mye filtreres bort i den intuitive og spontane opplevelsen av et synsinntrykk. Dette gjelder også når vi ser et fotografi.
Å ta forståelsen av fotografiet for gitt, i en tro på at det vi ser er det samme som det som er avbildet, er naivt. Diskusjoner på fotoforum, hvor man berører temaet bildeinnhold, forteller med all tydelighet det salige kaoset som oppstår når fag diskuteres uten faglig forståelse, eller uten at fagbegrepene er på plass.
Er bildeforståelse vanskelig?
Bildeforståelse har i stor grad med erkjennelse å gjøre. Det handler om å kunne analysere bilder, vurdere elementene i bildeinnholdet faglig, og sette dette sammen til en syntese – til en helhet, som gir utvidet innsikt i hva bildeinnholdet betyr, hvordan bildet formidler, og hvordan det påvirker.
Som for alle fag, er fagbegreper viktige. Fagbegrepene for bildeforståelse handler om å beskrive hvordan vi ser og tolker synsinntrykk. Når vi trenger i dybden, vil sannsynligvis det hele framstå som meningsfullt, fordi det samsvarer med våre praktiske erfaringer med å se.
Det som er uvant, er å bevege seg utenfor den spontane og intuitive oppfatningen av bilder. Det krever en del av oss å se fotografier som sosiale og kulturelle artefakter, som kunstig framstilte avbildninger som tolkes mer eller mindre løsrevet fra det som er avbildet. Det er slik fotografier brukes, og det er slik vi forholder oss og påvirkes av fotografiene.
Fordi bildeinnhold og bildeforståelse handler om refleksjon og vurderinger, finnes det ikke noen snarveier til slik forståelse. Det finnes heller ikke noe fasitsvar, fordi vurderingene kan gi mange ulike svar, alt etter hvilket perspektiv vi ser bildene i, eller hvilken sammenheng bildene presenteres i.
Fordi det finnes så mange mulige løsninger, utfordres vi til å ta selvstendige og bevisste valg. Dette er krevende, og fordrer at vi bruker hjernen rasjonelt og analytisk. Usikkerheten som oppstår i begynnelsen kan ta motet av noen hver, men etter hvert som vi får grep på dette med analyse og tolking, øker selvtilliten. Etter hvert oppdager vi at det var ikke så vanskelig likevel. Det handler i stor grad om en annerledes måte å se på og tenke om bilder.
Prosessene for bildetolking er temmelig rett fram. Det er ingen skjult mystikk eller annet som begrenser tilgangen til slik kunnskap. Det handler kort og godt om egen vilje til å trenge dypere i bildeinnholdet. For å komme i gang med dette, bruker vi de verktøyene som er tilgjengelige:
• Fagspråk for presis beskrivelse
• Analyse for å få oversikt og innsikt
Med disse verktøyene burde vi være godt i gang. Det finnes mange gode bøker tilgjengelig om temaet. Jeg henviser til disse, for temaet er for omfattende for en kort artikkel. Det finnes dessverre ingen snarveier til slik kunnskap basert på erkjennelse, men heldigvis er temaet ikke så vanskelig tilgjengelig eller faget særlig krevende å forstå på et godt hverdagsnivå.
Så spørs det bare om man selv er villig til å bevege seg inn en verden hvor fotografiet ikke bare er en teknikk, men også et kraftfullt og svært allsidig medium. Det avgjørende er om man er interessert i bilder, eller bare vil fortsette å fotografere uten å særlig innsikt i mediet som man arbeider med, og som man har investert titusener i utstyr for å kommunisere med.
Boka til Magnar Fjørtoft, som gir deg en grundig innføring i dette temaet heter "Fotografiet som medium
en introduksjon til bildeforståelse", og er å få i bokhandelen, eller på nett.
For eksempel her
Bildeforståelse kommer til nytte for langt mer enn å kunne trenge inn i uforståelige «kunstneriske bilder», slik at disse fotografiene kan berike oss. Det handler om hverdagen vår, og ikke minst om hvordan vi påvirkes av nyhetsbilder og andre dokumentariske fotografier. Denne sjangeren bør på ingen måte unnslippe et kritisk blikk. Temaet berører også vakre bilder, som vi heger på vegger som dekorasjoner, til glede og fornøyelse. Fotografier er for viktig til ikke å tas på alvor.
Utbredt bilde-analfabetisme
Det er en slående bilde-analfabetisme i samfunnet, også blant fotografer. Dette er ikke til å undre seg over. Vi har forvekslet fotografiet med virkeligheten siden teknikken for optisk og kjemisk avbildning ble utviklet, og det første fikserte fotografiet kunne vises for verden i 1826.
Hvordan vi forveksler fotografier med både den ytre virkeligheten, det som ligger utenfor oss selv, eller blander bildeinnholdet sammen med vår egen oppfatning av verden, kommer øyeblikkelig til syne i diskusjoner hvor temaet er bilder som man ikke forstår, eller ikke helt får grepet på. Mange avviser slike bilder, fordi de ikke evner å forholde seg til bildeinnholdet, mens andre durer i vei med synsing som nærmer seg konspirasjonsteorier eller flat-jord-forståelse av fotografiene. Men hva skal man forvente, når selv de færreste fagfotografer bryr seg om betydningen av bildeinnholdet? Menge er blendet i selvforherligelse av egne arbeider, og gidder ikke engang å undersøke om det er faglig hold i egne synspunkter og påstander. Synsing kan være en morsom sosial aktivitet, men det er lite givende faglig, fordi synsing mangler faglige argumenter.
Er fotografer bare interessert i utstyr og teknikk?
Når fotografer møtes, både i profesjonelle miljøer og i forum for dedikerte amatører, handler diskusjonene i overveldende grad om kamerautstyr eller kamerateknikk og bildebehandling. Dette er temaer som det er enkelt å forholde seg til, fordi man lett finner konkrete svar. Vi ser hvordan diskusjoner om disse temaene, om hvilket kameramerke som er best, om hva som gir høyest oppløsning og minst digital støy, kan fortsette nærmest i det uendelige. Og spør man om kjøp av et nytt objektiv for å få bedre bilder (hva nå «bedre» betyr i en slik sammenheng), fokuseres det omtrent uten unntak på MTF-kurver og oppløsning. Er det knivskarpt? Som om dette alene skulle resultere i et løft i fotografens personlige utvikling.
Sett utenfra blir slike diskusjoner temmelig begrensede, og de berører i svært liten grad den viktigste egenskapen til fotografiet: Hvordan det fungerer som et hardtslående og svært fleksibelt medium!
Å lese fotografier må læres
I innledningen til det postmoderne samfunnet, perspektivet som vi har på dagens samfunn, erkjente språkforskere at det ikke bare er det talte eller skrevne ord som kommuniserer gjennom tegn og koder. Det samme gjør alle former for visuelle uttrykk, også fotografiet. Dermed oppstod det utvidede tekstbegrepet, som allerede i lang tid har ligget til grunn for undervisning i norsk skole.
Fotografiet brukes i stor utstrekning som et språk i samfunnet. Bilder brukes i vid utstrekning både til å formidle, og til å påvirke. For oss fotografer er påvirkningskraften av stor interesse.
Tydeligst er kanskje påvirkningskraften i reklame, hvor hensikten med bruk av fotografier er å utløse salg av produkter eller tjenester. Men også nyhetsfotografier og dokumentariske fotografier presenteres for å påvirke. De brukes med hensikt, og den journalistiske beskrivelsen er også et valgt perspektiv. Nyhets- og dokumentarfotografier er opinionsdannende. De er med på å avgjøre hva vi mener om oss selv, hva vi synes om andre, hvordan vi oppfatter samfunnet, hvordan vi forholder oss til andre kulturer, og så videre.
Det er riktig at vi tolker fotografier spontant og intuitivt. Utvelgelsen av hva vi ser, hva vi legger vekt på, og hva som unngår vår oppmerksomhet skjer allerede før vi er bevisst synsinntrykket. Men i denne prosessen kan mye gå galt, særlig dersom vi mangler kunnskaper om deler av bildeinnholdet.
Vi forholder oss også rasjonelt og intellektuelt til innholdet i bilder. Vi tolker det vi ser, og vi gir bildeinnhold mening. For å kunne lese bilder som tekst, må vi kunne forholder oss til tegn og koder, og for å diskutere bilder må vi ha felles språk og begreper. Gjennom rasjonelle prosesser kan vi skaffe oss forståelse for det vi ikke skjønner i fotografier, og gjennom dette utvikle en bredere og dypere forståelse for bildeinnholdet, og for vår forståelse av verden.
Har bildeforståelse noen praktisk nytte?
I samme øyeblikk som vi deler et fotografi med andre, er vi del i en kommunikasjonsprosess. Personlig kan det være greit å vite noe om hvordan bildene våre sannsynligvis oppfattes av andre, og hvordan bildeinnholdet påvirker de som ser bildene. Dette gjør oss til langt dyktigere fotografer, fordi vi evner å bruke fotografiet som et medium, og ikke bare som en teknikk.
I profesjonelle sammenhenger har bildeforståelse enorm betydning. Skal vi lage reklame, med millionbudsjett for publisering, og sjanse for å vinne millioner med god markedsføring eller tape tilsvarende beløp med feil bruk av bilder, skjønner vi umiddelbart hvor viktig forståelse av bildeinnhold og kommunikasjonsprosessene er, og hvordan slik kunnskap bidrar til å redusere risikoen for unødvendige tap, forårsaket av manglende kunnskap.
Nyhetsbilder og dokumentariske bilder preger oss i langt sterkere grad enn reklamen, som med sitt opplagte språk ikke legger skjul på noe, omtrent som porno, hvor hensikten er åpenbar. Nyheter og dokumentar lar seg ikke avsløre fullt så enkelt, men også denne sjangeren presenteres med en intensjon, med en hensikt. Slike bilder påvirker vårt syn på samfunnet og verden, og preger hvordan vi oppfører oss. Virkningen av bildene kan til og med gripe inn i drømmene våre.
Og skulle man være i tvil: Nyhetsbilder kan oppildne til krig, og de kan påvirke til at kriger avsluttes. Og bare spør en tidligere justisminister om hvordan bildeforståelse kan være med på å felle henne, fordi hun feilvurderte sitt publikum: Ikke bare evnet et kritisk publikum å lese hennes retoriske bruk av et fotografi i et innvandringskritisk innlegg, de satte det også i sammenheng med tidligere bruk av bilder. Dette førte til hennes avgang.
Svaret er altså et rungende ja! Bildeforståelse har betydning for våre praktiske og daglige liv.
Hvor skal jeg begynne?
Det er mange tilnærminger for å lære seg noe nytt. Uansett hva man skal lære, må man sette seg inn i temaet, og søke kunnskap om hva faget handler om. Lærer man seg det grunnleggende grundig, er det lettere å utvikle forståelsen til et høyere nivå. Uten et godt grunnlag, åpnes det for misforståelser, slik at man i verste fall ikke skjønner hva fagområdet dreier seg om.
Ut fra egen erfaring med formidling, som pedagog, vil jeg anbefale å sette seg inn i fagbegrepene, og sørge for at man forstår hva disse begrepene rommer. Dette vil erfaringsvis åpne for en dypere forståelse, samtidig som man vil evne å diskutere fag med andre, eller lese og forstå fagstoff på egen hånd. Uten fagbegreper er man temmelig fortapt. Resultatet er gjerne er at man snakker forbi hverandre. Det hjelper ikke å være skråsikker i eget hode, dersom andre ikke forstår hva man mener, eller bruke vage og diffuse formuleringer som er egnet til misforståelse i sammenhenger hvor ett enkelt fagbegrep ville avklart mye. Skal vi klare å uttrykke noe klart og tydelig, må vi også til fulle forstå hva spørsmålet eller temaet handler om.
Med faguttrykkene på plass, er vi i stand til å vurdere bilder og vi evner å beskrive bildeinnholdet. Vi kan også vurdere hvilken betydning de ulike elementene i bildeinnholdet kan tillegges, slik at vi kan gi bildene mening.
Med dette som grunnlag, kan vi prøve oss på bildekritikk, og vi kan også vurdere bildenes retoriske kraft og virkning. Skal vi utøve bildekritikk, er det avgjørende å velge perspektiv for vurderingen, og gjør dette kjent for publikummet vårt, slik at de skjønner hva vurderingen våre bygger på. Valg av perspektiv vil i svært stor grad prege konklusjonen som vi faller på i bildekritikken vår.
En svært vanlig begynnerfeil er å tolke før vi har utført en grundig beskrivelse av bildeinnholdet. Vi er så ivrige på å tolke at vi gjerne hopper over dette første, svært viktige trinnet. Uten en grundig beskrivelse går vi som regel glipp av mye av bildeinnholdet, fordi mye filtreres bort i den intuitive og spontane opplevelsen av et synsinntrykk. Dette gjelder også når vi ser et fotografi.
Å ta forståelsen av fotografiet for gitt, i en tro på at det vi ser er det samme som det som er avbildet, er naivt. Diskusjoner på fotoforum, hvor man berører temaet bildeinnhold, forteller med all tydelighet det salige kaoset som oppstår når fag diskuteres uten faglig forståelse, eller uten at fagbegrepene er på plass.
Er bildeforståelse vanskelig?
Bildeforståelse har i stor grad med erkjennelse å gjøre. Det handler om å kunne analysere bilder, vurdere elementene i bildeinnholdet faglig, og sette dette sammen til en syntese – til en helhet, som gir utvidet innsikt i hva bildeinnholdet betyr, hvordan bildet formidler, og hvordan det påvirker.
Som for alle fag, er fagbegreper viktige. Fagbegrepene for bildeforståelse handler om å beskrive hvordan vi ser og tolker synsinntrykk. Når vi trenger i dybden, vil sannsynligvis det hele framstå som meningsfullt, fordi det samsvarer med våre praktiske erfaringer med å se.
Det som er uvant, er å bevege seg utenfor den spontane og intuitive oppfatningen av bilder. Det krever en del av oss å se fotografier som sosiale og kulturelle artefakter, som kunstig framstilte avbildninger som tolkes mer eller mindre løsrevet fra det som er avbildet. Det er slik fotografier brukes, og det er slik vi forholder oss og påvirkes av fotografiene.
Fordi bildeinnhold og bildeforståelse handler om refleksjon og vurderinger, finnes det ikke noen snarveier til slik forståelse. Det finnes heller ikke noe fasitsvar, fordi vurderingene kan gi mange ulike svar, alt etter hvilket perspektiv vi ser bildene i, eller hvilken sammenheng bildene presenteres i.
Fordi det finnes så mange mulige løsninger, utfordres vi til å ta selvstendige og bevisste valg. Dette er krevende, og fordrer at vi bruker hjernen rasjonelt og analytisk. Usikkerheten som oppstår i begynnelsen kan ta motet av noen hver, men etter hvert som vi får grep på dette med analyse og tolking, øker selvtilliten. Etter hvert oppdager vi at det var ikke så vanskelig likevel. Det handler i stor grad om en annerledes måte å se på og tenke om bilder.
Prosessene for bildetolking er temmelig rett fram. Det er ingen skjult mystikk eller annet som begrenser tilgangen til slik kunnskap. Det handler kort og godt om egen vilje til å trenge dypere i bildeinnholdet. For å komme i gang med dette, bruker vi de verktøyene som er tilgjengelige:
• Fagspråk for presis beskrivelse
• Analyse for å få oversikt og innsikt
Med disse verktøyene burde vi være godt i gang. Det finnes mange gode bøker tilgjengelig om temaet. Jeg henviser til disse, for temaet er for omfattende for en kort artikkel. Det finnes dessverre ingen snarveier til slik kunnskap basert på erkjennelse, men heldigvis er temaet ikke så vanskelig tilgjengelig eller faget særlig krevende å forstå på et godt hverdagsnivå.
Så spørs det bare om man selv er villig til å bevege seg inn en verden hvor fotografiet ikke bare er en teknikk, men også et kraftfullt og svært allsidig medium. Det avgjørende er om man er interessert i bilder, eller bare vil fortsette å fotografere uten å særlig innsikt i mediet som man arbeider med, og som man har investert titusener i utstyr for å kommunisere med.
Boka til Magnar Fjørtoft, som gir deg en grundig innføring i dette temaet heter "Fotografiet som medium
en introduksjon til bildeforståelse", og er å få i bokhandelen, eller på nett.
For eksempel her
Foto: Magnar W. Fjørtoft
Dette dokumentariske bildet viser en redningsaksjon, tilsynelatende objektivt og tatt «rett på» motivet. Men bildet avslører ikke i seg selv om det er en autentisk situasjon, en øvelse, eller en arrangert hendelse for kameraet. Dette er forhold som gjør det problematisk å forholde seg til dokumentarfotografier. Vi må stole på tilleggsopplysninger.
Foto: Magnar W. Fjørtoft
Bildet av et vanntårn som er kuttet i overkant viser både hvordan vi velger et utsnitt med kameraet, og hvordan dette utsnittet kan representere fotografens subjektive blikk. Fotografiet er en avbildning, samtidig som valg av kameraplassering, utsnitt, bildebehandling, osv., gjør at vi ser hva bildet viser, men neppe kjenner oss helt igjen i gjengivelsen. Alle bilder har et subjektivt tilsnitt, fordi alle fotografens valg påvirker sluttresultatet.
Artikkeleforfatteren, Magnar W. Fjørtoft