Min familie. Før og nå.

Denne er noen bilder fra en serie som er under utvikling. Alle bildene er hentet fra Italia.

Patina brukes på norsk om de aldringstegn som oppstår på overflaten av kunstverk. I denne serien handler det om overflater i Roma- på vegger. Et av bildene bryter "loven"og ble til på tog fra Roma til Lido. Det som opprinnelig har vært informasjon på døren til passasjerene har blitt et nydelig transparent kunstverk, men likefullt et uttrykk skapt av aldringstegn på en overflate. Jeg forsøker å vise med bilder og tittel at aldringstegnene har sin egen skjønnhet.

Et prosjekt om mitt barndomshjem i Telemark. Her har jeg mange gode minner fra da jeg var liten. Når jeg tenker tilbake i dag husker jeg det som om det var et eventyr, da jeg løp rundt å utforsket skogen. I dette prosjektet har jeg fotografert mine foreldre, og min nevø som jeg kan kjenne meg igjen i, og skildret følelser jeg sitter igjen med fra fortiden.

Den yngre og den eldre, kan være, men ikke gitt klokere om de bytter på sin tids teknologi.

Lek är glädje när man är ung, lek är också glädje när man blir gammal. Leken finns i relation till de vuxna barnen; till en gammal nära vän; till att ha nästan obegränsat med tid som pensionär; och det finns också något lekfullt i ovissheten om vad som finns på andra sidan av "no trespassing". Vad kommer sen? Finns en himmel?

Tiden kan ikke defineres, den må leves...

Moroa lager de selv i ungdom og alderdom, tross vanskelige tider. Far er 85 år svigersønn 67 og datter 62 og bor i Trinidad på Cuba. Ganske vanlig at 3-4 generasjoner bor i samme hus. På Cuba er tie gull og tale er forbudt, likevel flommer humoren utover når overvåkerne ikke høre kan inne i bananskogen.

Serien skildrer eldre mennesker som har vært aktive i hele sitt liv og som ikke ønsker at alderdommen bare skal dreie seg om sykdom, inaktivitet, passivitet. Eldre mennesker har lyster, behøv, drømmer, lengsler på samme måte som andre. Skrukker, rynker, prostata, livmorsfremfall, sukkersyke, pleiebehov, inkontinens endrer ikke noe på dette. Politikere og helsebyråkrater lager ofte regler og forordninger som diskriminerer eldre mennesker. Det synes som om samfunnet forutsetter at gamle mennesker skal skyves til side, og at deres behov ikke skal hensyntas. Gjennom denne fotoserien ønsker jeg å vise "gamle" mennesker som lever et fullverdig liv og som er lekne og fargerike. Vi gjør som vi vil - også når vi blir gamle!

En dans kan gi livsglede hele livet.

Alt skote i Oslo foruten "maresyn" som er frå Indre Troms.

Vi er formet av historie og kunnskap - noe som gir oss trygghet og visshet for fremtiden.

Å havne på sykehjem blir av mange sett på som den værste måten å tilbringe sise siste år. Paulus sykehjem på Grünerløkka er et av de vakreste stedene jeg har vært på lenge.

I denne lille serien har jeg lagt ved tre bilder. Valgt å gjøre en mer repotasje inspirert serie men som samtidig har en god finish. Vekten har jeg valgt å legge på det indre barnet som kommer frem når man f.eks går av med pensjon som denne karen virkelig har tatt frem. Han har i mange år hatt en stor kjærlighet for fly og luft. Man kan si at han har blitt en liten utgave av Reodor Felgen. Gunnar reparer,bygger, tar fra hverandre og setter sammen flyene som gir han masse glede i hverdagen. Man kan se på smilet hans at dette er en hobby som virkelig har satt seg i kroppen og tatt frem det indre barnet som mange mennesker velger å legge bort. Gunnar mener at det er viktig å la seg slippe løs å være som en guttunge, noe vi alle innerst inne vil.