Mennesker etterlater seg spor til de neste generasjoner. Det organiske blir kjapt borte, slik som en hest, mens redskaper av metall, først forsvinner etter lang tid. I fjæra, skogen eller ute på enga, ligger redskapene som bestefargenerasjonen ikke lenger hadde bruk for. De gamle redskapene er ikke borte, de vil stå ute i naturen i mange generasjoner til. Redskapene er noen ganger flotte kunstverk som naturen har omfavnet., andre ganger skrap som er farlig for miljøet. Er det ikke på tide at de får en verdig " begravelse"?
Dagens samfunn trenger ikke lenger hesten som arbeidskraft.
En gammel høyvender ute i fjæra. Den ble trukket av hesten for flere generasjoner siden.
Gammel traktor med slåmaskin
Forhøsteren ble brukt til å kutte og knuse høyet, før høyet ble lagt i silo. Rundballene har overtatt siloens rolle.
En potetopptaker som ble trukket av en hest. Dagens eier syntes den ble finere som kanon.
Tidligere tiders redskaper fortjener en verdig plass å stå, når det ikke lenger er bruk for dem.