My dad told me today: “At first it felt like Alzheimer was sitting on my head. The road was almost impossible to walk. These days it feels like Alzheimer is walking with me. A little further away. But we walk together.” November 2008 fikk jeg en telefon fra min da 59 år gamle fra. Samtalen bekreftet en mistanke jeg hadde delt med familien. Han hadde fått diagnosen Alzheimer. Livet som ung Alzheimer pasient er langt fra det bilde vi ofte har når vi snakker om Alzheimer. Jeg har fulgt min far i tre år og vil i arbeidet med” These days I just walk with you” gi et innblikk i et noe kaotisk, til tider skremmende men fortsatt godt liv. I utvalget jeg nå sender inn har jeg valgt å fokusere på forholdet mellom mine foreldre. De har vært en del av hverandres liv siden 1965. Arbeidet vil fortsette så lenge jeg har min far.